Page 6 - Hjerne Det!_2_2022

OF RSK
NI GN
nye PET-tracere. Sammen utgjør de tre universitetssykehusene sammen med de tre universitetene 180°N, det norske nukleærmedisinske konsortiet som har mottatt støtte fra Trond Mohn-stiftelsen.
Teknologi med stort potensial
Det som er så spennende med teranostikken er at det kan ligge et stort utvalg av anvendelsesområder innen kreftbehandling når det er mulig å behandle med slike PET- tracere. Ikke bare hjernekreft,
men også prostatakreft og andre kreftformer som er vanskelige å behandle kirurgisk og som oftest har rester. For høygradig hjernekreft som glioblastomer er de ikke bare infiltrerende og kan være spredd utover et stort område i hjernen, men de er også vanskelige å få øye på ved vanlig MR-undersøkelse hvis det er få celler og de ikke har stor kon- trastoppladning med gadolinium som kontrastmiddel. Ved hjelp av PET-tracere kan også behandlingen med disse radioaktive isotopene selv finne veien frem til kreftcellene og ødelegge disse.
Nettopp det å få frem medikamen- tell behandling til svulstene er en av de store utfordringene som finnes ved hjernesvulster. Når behandlingen har lykkes å passere blod-hjerne-barrieren er det også en ekstra hindring i blod- hjerne-tumor-barrieren. Vanligvis er det kun en liten andel av medikamen- tet som når kjernen av svulsten og skader denne. Det er også slik at de f.eks. glioblastomer er så sammen- satte i sin natur (heterogene) at
det er kanskje bare deler av svulsten som vil kunne ha effekt av cellegiften. Den lokale stråleterapien som oppnås med PET-tracere vil derfor kunne bidra til å ytterligere effekt på svulsten og gi målrettet behandling uten stor stråling til omkringliggende vev.
Det som er en utfordring med slike radiofarmaka er at de har kort
«levetid», og det må beregnes nøye doser etter hvor lang tid det har gått siden isotopene har blitt produsert til de injiseres. Derfor er det nødvendig
å produsere disse nærmest mulig det stedet de skal brukes. Nettopp derfor er det nå også etablert flere slike PET-
Med mus og store drømmer kan mye bli en realitet!
6 HJERNE DET :2/2022
sentere i Norge, slik at det ikke skal være nødvendig å sende med fly fra Oslo til andre steder i landet. I løpet av ikke så altfor lang tid vil det etter planen være mulig å produsere kvali- tetskontrollerte PET-tracere ved de andre PET-sentrene. Da slipper man å sende av gårde små tungstenbehol- dere som inneholder små mengder med radiofarmaka og håpe at været og flyselskapene viser seg fra sin beste side.
Mye å takke musene for
Ved forskningen i Tromsø er det mus og rotter som opereres med avansert utstyr hvor de under narkose får plassert glioblastomceller i sine hjerner og hvor disse får utvikle seg noen uker. Siden dette er aggressive kreftceller går veksten raskt og det vises fort hvordan sykdommen utvikler seg når de legges inn i den kraftige 7T MR-maskinen. De vanlige MR-maskinene av nyere dato som pasienter legges i for undersøkelser er med styrken 3T,
til sammenligning. Selv små muse- hjerner ser store ut med en slik teknologi, og forskerne får gode grunnlag for å drive sin forskning. Senere injiseres musene med PET- tracere og man kan følge effekten
av behandlingen som disse har ved PET-skanneren i forskningsdelen av PET-senteret. Dette ligger bak sluser hvor man skal sikre at ingen bærer
med seg noen uønskede mikro- organismer, og det er full avkledning ned til undertøyet og på med grønne dresser og annet etter at man har blitt spylt med luft i slusen. Av naturlige årsaker er det ingen bilder fra denne delen av PET-senteret, mobiltelefoner og kamera må bli igjen på «skitten» side.
Som det fremgår av bildene fra PET-senteret i Tromsø kommer man langt med en drøm og en mus.
Walt Disney kom langt med sin drøm og Mikke Mus, nå er håpet at man skal kunne kurere hjernekreft med samme utgangspunkt. De dyktige forskerne og legene i 180°N gjør sitt beste for å gjøre vår drøm til virkelig- het. Det som er en utfordring som alltid er usikkerheten rundt finansier- ingen av slik forskning. Uten priorite- ring av preklinisk forskning blir det heller ikke noe man kan ta videre
til klinisk forskning. Vi trenger flere forskerstillinger og penger til drift
av utstyr og nyinvesteringer. Dette ansvaret hviler tungt på våre bevilgen- de myndigheter. Nå som vi har lykkes i å tiltrekke oss kompetanse fra flere land i verden for å forske på dette i Bergen, Trondheim og Tromsø, kan vi ikke støte fra oss disse fremragende hjernene pga. manglende bevilgninger. For å sikre god behandling må vi også ha god finansiering. Så enkelt, men samtidig så vanskelig, er det altså. ◗