Page 13 - Hjerne Det! 2_2023

hvordan det er for pasienter og pårørende. Jeg har vært mye sint og det har gjort vondt. Jeg har ikke kunnet være pårørende før de siste sju dagene pappa levde. Her ble han godt tatt vare på og behandlet med verdighet og respekt.
På Radiumhospitalet er det virkelig engler som jobber. De gjorde det veldig fint for pappa og oss å være der. Vi tok med oss pappa hjem 20. desember. Det ga oss dessverre ikke den tiden vi ønsker. Vi fikk feiret jul og nyttår med pappa. Bror, søster og jeg har rullert hjemme hos de siden 8. oktober for at pappa skulle kunne være hjemme med oss. Men etter
hvert ble han for syk til at vi klarte å ha han hjemme. Så de siste dagene var han på helsehus på lindrende. Det er kanskje rart å si, men oppi det hele var det fint og rolig. Han sovnet inn med oss rundt seg.
Etter dette så har sorgen vært stor og vanskelig. Jeg har alltid vært en person som liker å hjelpe andre. Jeg er utdannet lærer og mens jeg studerte jobbet jeg i hjemmesykeplei- en. Gjennom alt dette og den kunn- skapen jeg har tilegnet meg. Det har gått mye tid til å lese seg opp om hjernesvulster og under seminaret med dere så ble det enda mer tydelig for meg at jeg må gjøre noe. Jeg vil bidra. Jeg får ikke hjulpet pappa,
men kanskje jeg kan hjelpe noen andre. Jeg vil tørre å påstå at jeg er kreativ og jeg har alltid holdt på med forskjellig håndarbeid. Så i søket på å prøve å finne ut hvordan jeg kan bidra og i min «terapi» så begynte søster og jeg å dekorere lys. Det var en fin måte å bringe familien sammen. Alle, små og store deltok. Det var godt å finne denfølelsenigjen.Jegvarsåreddfor
at jeg skulle miste helt den jeg var før alt dette. Men i denne prosessen har jeg kjent på glimt av det igjen. Så en kveld mens vi holdt på så sier jeg at vi burde jo selge disse. Vi kan jo ikke ha så mange lys. Raskt ble vi enige om at vi ville donere deler av overskuddet
på noen lys til Hjernesvulstforeningen og noen lys øremerket forskning på Glioblastom. Så vi satt opp en Instagram (gullet_design) og laget mer lys i vente på mai måned. Vi følte at vi ville starte 1. mai og da skjedde noe vi ikke ventet. Responsen var overveldende for oss! Det er så flotte mennesker som tar kontakt med oss. Forteller sine historier og deler det vi gjør. Vi gjør dette ved siden av faste jobber, men kommer ikke til å stoppe å selge lys og donere til dere. Den følelsen vi fikk når vi møtte dere og var på seminar var så stor at dette har blitt vår måte å kunne bidra. Skape snakk rundt et viktig tema og selge hobbyen vår så vi kan donere enda mer til forskning. Vi lovet pappa at vi skulle fortsette kampen. Føler endelig at noe meningsfylt kom ut av alt det vonde. ◗
HJERNE DET " 2/2023 13