Page 15 - Hjerne Det! 02/2025
P. 15
Cytomegalovirus hos pasienter med glioblastom
Trygdeoppgjøret
2025
I ROLF J. LEDAL J
26. april markerte Norsk Selskap for Immunologi (NSI) den
internasjonale immunologidagen ved å arrangere et popu-
lærvitenskapelig seminar for allmennheten.
Årets tema var «Hjernen og
immunitet: Immunologiske
innsikter i nevrologiske lidelser».
Martha Enger (se foto) er profes-
sor ved Institutt for biomedisin
ved UiB, og har over 20 års erfaring
innen hjernekreftforskning, med
særlig fokus på glioblastom (GBM)
– den mest aggressive formen
for hjernesvulst hos voksne.
Hun har gjort bane-
brytende forsk-
ning innen
immuno-
logiske
responser i
glioblastom,
både i pasi-
enter og i
prekliniske
modeller, og
har bidratt
vesentlig til ny
K I V
A
R
F O
T
O
kunnskap om
hvordan svulsten
utvikler seg og
motstår behandling. På den
internasjonale immunologidagen
holdt hun et foredrag med tittelen
«Immunforsvar mot cytomegalovirus
hos pasienter med glioblastom – nye
muligheter for immunterapi»
En av tre nordmenn får kreft i
løpet av deres livstid og 250–300 får
glioblastomdiagnose hvert år i Norge.
GBM er den vanligste og mest ond-
artede hjernesvulst som oppstår fra
hjernevevet hos voksne. Det har ikke
skjedd gjennomgripende behand-
lingsfremskritt siden dagens standard
ble innført for nesten 20 år siden.
Immunterapi er nå anerkjent som
den fjerde behandlingspilaren innen
kreft, men så langt har hjernesvulster
– i motsetning til mange andre kreft-
former – vist seg å være motstands-
dyktige. I sitt arbeid har Enger
studert hvordan GBM unngår
å bli oppdaget og bekjempet av
immunforsvaret, og hvordan dette
påvirker pasientens sykdomsforløp
og muligheter for behand-
ling. Enger og hennes
forskningsgruppe
har identifisert
en lite beskre-
vet, tumor-
indusert
undergrup-
pe av regula-
torisk CD8+
T-celler
(cytotoksiske
T lymfocyt-
ter) som
uttrykker
foxp3-proteiner
– og bidrar til å hindre
T-celler og NK-celler
(naturlige dreperceller som er en del
av vårt immunsystem) i å utøve sin
funksjon. Samtidig har de funnet tegn
på at visse personer med en spesiell
immunogenetisk profil, særlig i
samspill med cytomegalovirus-infek-
sjon, utvikler hukommelses-NK-cel-
ler med økt evne til å drepe tumorcel-
ler, formere seg, og finne veien inn i
svulsten. Deres funn peker derfor
på å aktivere og styre NK-celler
og mikrogliaceller (de minste
gliacellene i sentralnervesystemet),
immunsystemets førstelinje-
forsvar i hjernen.
◗
◗
Satsene for uføretrygd:
Minste årlige ytelse for uføre-
trygd øker med 4,94 prosent og
blir etter reguleringen pr. 1. mai
2025:
: Ordinær sats: 303 143 kroner
(2,329 G, lever sammen med
ektefelle eller samboer),
en økning på 14 282 kroner
: Ordinær sats for ung ufør:
352 603 kroner (2,709 G,
lever sammen med ektefelle
eller samboer), en økning
på 16 611 kroner
: Høy sats: 329 175 kroner
(2,529 G, enslig uføretrygdet),
en økning på 15 508 kroner
: Høy sats for ung ufør:
385 143 kroner (2,959 G,
enslig uføretrygdet),
en økning på 18 144 kroner
Satsene for
arbeidsavklaringspenger:
: Minstesats AAP (2,041 G,
25 år eller eldre) 265 657
kroner, en økning på 12 516
kroner
: Minstesats AAP (2/3 av 2,041 G,
under 25 år) 177 104 kroner,
en økning på 8343 kroner
Grunnbeløpet i folketrygden øker
samtidig fra 124 028 kroner til
130 160 kroner. Dette er en økning
på 4,94 prosent.
Etterbetaling av arbeidsavkla-
ringspenger skjer i egen utbeta-
ling i starten av juni, mens for
uføretrygd utbetales den
sammen med ordinær
utbetaling
i juni.
ILLUSTRASJONSFOTO: GETTY IMAGES / RICHARD DARKO
HJERNE DET " 2/2025 15 15