Page 22 - Hjerne Det_03_2026

Kan ny teknologi hjelp mer av svulsten – uten
I ROLF J. LEDAL J
Glioblastom er den vanligste og farligste formen for hjernekreft hos voksne.
Selv med god behandling lever de fleste pasientene bare i 14–15 måneder etter diagnosen.
Én av grunnene er at svulsten ikke
har klare grenser: den sender ut
usynlige «utløpere» av kreftcel-
ler langt inn i friskt hjernevev. Ofte er
80–90 prosent av disse innenfor en
avstand på ca. to cm fra den kontrast-
oppladende svulsten som sees på MR.
Kirurgen kan derfor sjelden fjerne alt
– uten samtidig å risikere å skade
områder i hjernen som styrer for
Tanken er at når kirurgen får mer
informasjon underveis, kan hun eller
han fjerne mer av svulsten uten å gå
inn i friskt, viktig hjernevev. Slike
støtteverktøy vil gjøre det lettere å få
de svarene som trengs underveis i
operasjonen, uten å måtte vente på
svar fra patologene som ellers vil
måtte stå klare til å utføre analyser og
rapportere tilbake til kirurgen.
eksempel tale, syn eller bevegelse.
Nå skal en stor europeisk studie,
kalt BRAIN-EDGE, undersøke om
tre nye teknologier kan hjelpe kirurger
med akkurat dette. Studien er
finansiert med EU-midler, og Norge
er det eneste landet utenfor EU som
er med i denne studien. Vårt nabo-
land Sverige er også med, noe som
styrker det nordiske samarbeidet og
gir bedre samarbeid mellom pasient-
foreningene i Norden.
Tre nye verktøy i operasjonssalen
Studien tester en kombinasjon av tre
hjelpemidler:
1 Et AI-kart laget av MR-bilder før
operasjonen, som viser hvor de
usynlige kreftutløperne trolig
befinner seg.
2 En fluorescenssensor som kan
oppdage kreftceller i vevsprøver
underveis i operasjonen, ved hjelp
av et lysfølsomt stoff pasienten får
på forhånd.
3 Et mikroskop som kan brukes
inne i operasjonssåret, og som viser
kirurgen levende bilder av vevet på
nesten cellenivå – i sanntid.
Hvordan studien er bygget opp
300 pasienter fra seks sykehus
i Europa skal være med. De deles i to
grupper:
: Gruppe A (100 pasienter) opereres
med dagens vanlige metode.
: Gruppe B (200 pasienter opereres
med vanlig metode pluss de tre nye
verktøyene.
Hvilken gruppe hver pasient havner i,
avgjøres tilfeldig (man sier at studien
er randomisert) – litt som å trekke
lodd, men med dobbelt så stor sjanse
for å havne i gruppe B. I tillegg
bruker forskerne data fra 300
tidligere pasienter ved de samme
sykehusene, for å styrke sammenlig-
ningen uten å måtte vente på enda
flere nye pasienter. Siden glioblastom
er den hyppigste høygradige hjerne-
kreften, er det et stort antall pasien-
ter registrert i kvalitetsregistre ved
sykehusene.
Hva håper forskerne å finne ut?
Det viktigste spørsmålet studien er
bygget for å svare sikkert på, er:
Fjerner kirurgene med de nye
verktøyene mer av svulsten enn ved
dagens metode?
Her har forskerne regnet ut at
studien har god nok størrelse til å gi
et pålitelig svar.
Men studien stiller også to andre
viktige spørsmål – som er vanskelige-
re å svare skråsikkert på:
Lever pasientene lenger? Dette vil
studien bare kunne gi et foreløpig svar
på. Antall pasienter er rett og slett
ikke stort nok til å bevise en forskjell i
overlevelse med full sikkerhet – med
mindre resultatene underveis er så
gode at studien utvides automatisk
med flere pasienter. Studien går over
fem år og vil gi et godt grunnlag for
å si noe om dette, men statistisk
metode betyr at det trengs ca. 1000
deltakere før man kan være rimelig
sikre på at resultatet er riktig (95
prosent konfidensintervall).
Går det på bekostning av hjerne-
funksjonen? Dette er kanskje det
mest spennende spørsmålet av alle.
Å fjerne mer av svulsten kan i teorien
gjøre at kirurgen kommer nærmere
områder som styrer viktige funksjoner
– med risiko for at pasienten mister
for eksempel taleevne eller bevegelig-
het. Forskerne vil måle dette nøye
med anerkjente tester av nevrologisk
funksjon. Men studien har ikke regnet
ut hvor mange pasienter som trengs
for å bevise en eventuell forskjell her
– så svaret blir mer en beskrivelse av
hva som skjedde enn et endelig bevis.
Professor Einar Vik-Mo, som er den
norske nevrokirurgen som skal ha
22 HJERNE DET : 3/2026