Page 18 - Hjerne Det! 4/2022

BE HA
NDLI GN
kjernen, og så fjerne elektronet.
Da sitter vi igjen med kun kjernepar- tikkelen – protonet – som fysikerne kan gi enorm fart og kraft, og sende ut mot svulsten.
Treffsikker stråling
Når denne strømmen av partikler sendes inn i svulsten så har de lite energi frem til de treffer svulstvevet. Da øker denne voldsomt, og når sin topp før den faller ned og er utladet. Det er derfor ikke nevneverdig
«lekkasjestråling» etter at svulsten har fått den tilmålte dosen. Spesielt ved svulster som ligger nær deler av og funksjoner i hjernen som må beskyt- tes, er dette viktig. Små barn har mindre hjernevolum enn voksne,
og deres organer er ikke utvokst. Siden strålingen også har påvirkning på friske organer, vil det være langt mindre sjanse for at veksten i skjelet- tet eller viktige organer stopper opp ved protonstråling.
Dessverre er ikke slike presise stråler alltid den beste behandlingen, det kan også være små samlinger
med kreftceller som ikke tar opp
nok kontrast under MR-undersøkel- ser til at de vises godt nok på bildene. Når disse ligger i området omkring svulsten, vil den ordinære strålingen gi også disse noe behandling, slik at de får endret sitt DNA og forhåpent- ligvis dør. Det er derfor det er viktig å gjennomføre denne studien for
å se om protonstrålingen med sine fordeler er bedre i det lange løp
enn ordinær fotonstråling.
Fredag 25. november møttes styringsgruppen for denne kliniske studien i Uppsala, for selv å kunne se på behandlingsfasilitetene og jobbe sammen som gruppe. Både norske
og svenske behandlere og pasienter er med i studien som er finansiert av Kreftforeningen og Helse Sør-Øst. Gjennom et samarbeid med vårt naboland kan vi få store nok kohorter til å gjennomføre kliniske studier til det beste for pasienter og pårørende
i de familiene som rammes av slike alvorlige kreftsvulster.
Hjernesvulstforeningen er repre- sentert i styringsgruppen ved general- sekretær Rolf J. Ledal, som opplever
stor grad av innflytelse og samarbeid i denne studien. Alle som jobber med denne kliniske studien er særdeles dyktige og dedikerte mennesker, og det er et skoleeksempel på hvordan brukermedvirkning kan utføres i praksis. Et sterkt fokus på et godt utbytte for pasientene og oppfølging over 15 år er målet for studien.
Gjentatt nevropsykologisk testing
Den lange perioden med oppfølging er ganske så spesielt, da deltakerne vil bli testet gjentatte ganger av nevropsyko- log i løpet av perioden. Nettopp det å ha slike gjentatte nevropsykologiske tester er av særdeles stor verdi, da disse sammen med data rapportert fra pasi- entene og deres pårørende (PROMS) vil kunne vise hvordan seneffekter av behandlingen kommer. Strålebehand- ling er i seg selv krevende for kropp og hjerne spesielt, og langtidseffektene kan komme mange år etter behandling. Behovet for ytterligere behandling og tilpasset rehabiliteringsbehov vil for mange i denne pasientgruppen kunne forandre seg med tiden.
Det er mange mennesker som skal til for å drive en stråleklinikk. I gangen får alle pasientene muligheten til å bli på fornavn med alle ansatte.
18 HJERNE DET :4/2022