Page 25 - Hjerne Det! 4/2022
P. 25
Styrke til
alle pårørende!
Etter snart tre uker
på SUS, på et rom sammen med sønnen min som har hjernesvulst, nytter jeg anled- ningen til å dele noen tanker som mor og pårørende.
Å ha hjernesvulst er ofte komplisert. Hos oss har det tatt noen ekstra vendinger
med infeksjon, shuntsvikt, fare for infeksjon videre i systemet og operasjon av shunt på et nytt sted. Alle disse fasene har tatt lang tid og jeg vet han har en utfordrende tid foran seg for å komme tilbake der han var fra før. Lange sykehusopphold er krevende, særlig for en ungdom på 15 år, og det er hjerteskjæ- rende for foreldrene å se at det kjæreste de har, ikke har det godt.
Det å være pårørende
er et godt stykke arbeid.
Og når det står på som verst, er den hardeste delen av arbeidet følelsen av å ikke kunne være til nytte. For man vil jo så gjerne hjelpe, lindre og snu situasjonen. Av og til blir man maktesløs og oppgaven blir å bare være til stede. Noen ganger strekkes strikken langt utover tålegrensen. Det er ikke alltid man klarer å «danse i regnet», men man står oppreist fordi man ikke har annet valg.
Med dette går det en styrkehilsen til alle pårørende der ute. Dere er gode, sterke og fantastiske!
Mor og pårørende
HJERNE DET " 4/2022
25
