Page 13 - Grønn Kunnskap 2020
P. 13

                 Kan dyrke mer korn på eksisterende areal
Det er gode muligheter for å øke produksjonen av norsk korn. Dagens areal har nemlig et betydelig høyere avlingspotensial enn det som høstes, og analyser viser at det såkalte avlingsgapet er større i Norge enn andre europeiske land.
Begrepet avlingsgap uttrykker forskjellen mellom teoretisk oppnåelig avling og det som tas ut gjennom praktisk dyrking. For norsk korn har det generelle avlingsnivået stagnert og arealet gått ned siden 1990- tallet. Det sammenfaller dårlig med målet om økt matproduksjon.
Hensikten med avlingsgap er å identifisere uutnyttet potensiale. Både forskere, kornbransjen og samfun- net trenger mer kunnskap om hvor store avlinger vi potensielt kan ta ut i ulike regioner ut fra naturgitte vilkår. Det samme gjelder effektiviteten av ulike agronomiske tiltak og samspillet mellom disse.
Det er første gang teoretisk avlingspotensial har blitt simulert for kornarter i Norge, og analysene viser at avlingsgapet i Norge er større enn det europeiske gjennomsnittet, også enn i de fleste andre nordiske land. Till Seehusen mener det er mange årsaker det.
– Den korte vekstsesongen er det mest krevende her i Norge. Spesielt hvis en får nedbør under åkerarbeid eller høsting. Norge har også mindre gårder der mange kornprodusenter er deltidsbønder. Dermed kan det være vanskeligere å gjøre alle operasjoner eller tiltak til riktig tid, eller under optimale forhold. Det er også mindre areal på hvert skifte. Det gir en større andel vendeteiger hvor det lettere oppstår kjøreskader, jordpakking og redusert avlingsnivå.
Men forskeren er likevel optimist. Gode kornavlinger de siste årene bekrefter at også små endringer kan gi store utslag om forholdene er riktige. En bærekraftig reduksjon av avlingsgapet kan i tillegg bidra til en forbedret utnytelse av innsatsfaktorene og bidra til
å minske landbrukets karbonfotavtrykk.
Foto: Jon Schärer
 Formål: Ved å identifisere uutnyttet potensiale i norsk kornproduksjon, skal vi få mer kunnskap om hvor store avlinger vi potensielt kan ta ut i ulike regioner ut fra naturgitte vilkår.
Samarbeid: NMBU, Universitet i Wageningen (WUR)
Finansiering: Arbeidet er gjort i sammenheng med AGROPRO og deltakelse i TempAg nettverket. Det norske
arbeidet ble finansiert av Norges forskningsråd og Landbruks- og matdepartementet.
Kontaktperson: Forsker Till Seehusen. E-post: till.seehusen@nibio.no, mobil: 932 69 878. Divisjon for matproduksjon og samfunn
 11




















































































   11   12   13   14   15