Page 32 - Grønn Kunnskap 2022
P. 32

 Økt avling av landbrukets innsatsfaktorer
Verdens befolkning øker, det er politisk ustabile forhold og pågående klimaendringer som slår negativt ut i mange av de store landbruksområdene. Det er behov for å doble verdens matproduksjonen innen 2050. Problemet er at bonden befinner seg i toppen av kostnadskjeden og i bunnen av verdikjeden.
I Norge har vi et mål om å øke matproduksjonen med 20 prosent innen 2030. I dag er det imidlertid stort økonomisk press og høye priser på verdens- markedet. Det er en utfordring når alle kostnads- endringene vi ser i samfunnet ender hos bonden.
Prisene på innsatsfaktorer som mineralgjødsel, plast, diesel og strøm øker, mens inntekten på produksjo- nen står stille. Dette er ikke bærekraftig for norsk matproduksjon. Når prisen på innsatsfaktorene er høyere enn verdien av avlinga, må innsatsfaktorene utnyttes bedre for å oppnå høyere avling. Dette vil gi økte avlinger, mindre miljøbelastning og reduserte kostnader.
Et avlingsgap er differansen mellom avlingspotensia- let og den avlingen som faktisk høstes. Oppnåelig avlingspotensial utgjør som regel ca. 80 prosent av teoretiske avlingspotensial.
Forskning viser at det er mulig å øke norske avlinger på eksisterende areal med opptil 30 prosent. Det betyr at vi i dagens landbruk ikke klarer å utnytte innsatsfaktorene så godt som vi burde. For økt avling kan vi utvide dyrkingsarealet eller øke avlingene på eksisterende areal. Utfordringen blir å få til en bedre utnyttelse av gjødsel, diesel og plantevernmidler.
Optimal gjødsling handler om å tilpasse næringstil- førselen til plantenes behov. Optimalt bør man så gjennomføre variabel gjødsling innad i skiftet.
I ytterste konsekvens betyr det at hver enkelt plante får akkurat den gjødselmengden den har behov for.
Det utvikles stadig teknologiske verktøy som skal bidra til bedre utnyttelse av landbrukets innsats- faktorer i et mer bærekraftig presisjonslandbruk.
Foto: Morten Günther
 Formål: Bedre utnyttelse av landbrukets innsatsfaktorer for å øke avlingene og spare både penger og miljø.
Kontakt: Forsker Till Seehusen. E-post: till.seehusen@nibio.no, telefon: 932 69 878. Divisjon for matproduksjon og samfunn
 30






















































































   30   31   32   33   34