Page 61 - Stedsanalyse: Linderud, Sletteløkka og Veitvet

Stedsanalyse ▪ 61

8%

6%

3% Retningslinjer utviklet av borettslag og sameier kan
i noen tilfeller begrense barns og unges mulighet
til utfoldelse i fellesområdene. Gjennom intervjuer i
områdene kommer det frem at yngre barn gjerne vil
være der de voksne er, men at ungdommene vil være
for seg selv (Bydel Bjerke, 2018-2019). Barna ønsker
sosiale områder for å oppleve trygghet gjennom tilste-
deværelse av andre mennesker. Uteområdene rundt
Linderud og Veitvet skole ligger et stykke unna bolig-
bebyggelsen og gir ikke denne sosiale tilstedeværelsen
Enkelte områder oppleves som utrygge på grunn av gjengroing og manglende uten at en voksen følger med. Dette fungerer derfor
belysning. dårlig som områder som dekker de yngste barnas
behov. På Sletteløkka ligger lekeområder nærmere
boligbebyggelsen enn på Linderud og Veitvet, men
det finnes barrierer i form av biltrafikk som hindrer
fri ferdsel for å nå lekeområdene.
3.6 Nærmiljø og interessekonflikter
De offentlige arealene legger også i begrenset grad
Befolkningssammensetningen i områdene Linderud, til rette for en kombinasjon av aktiviteter for ulike
Veitvet og Sletteløkka har endret seg de siste årene. grupper. Det er mest monofunksjonelle bruksområder.
Befolkningen har blitt mer mangfoldig og det er Gangveier er til å gå på, turområder er til turgåing,
mange barnefamilier i områdene. Gjennom fysisk man trener der det er apparater, leker ved lekeplassen
kartlegging, samtaler og observasjoner har vi erfart og driver med idrett på idrettsbanen. Ulike generasjo-
hvordan interessekonflikter kommer til utrykk i det ner lever side om side, men har heller ikke mye med
fysiske nærmiljøet. hverandre å gjøre på de fysiske offentlige arenaene.

Det er ikke uvanlig at det oppstår interessekonflikter Det har over tid kommet opp flere anvisninger for
mellom generasjoner eller grupperinger i et nærmiljø. hvordan uterommene skal brukes. Bruk som avviker fra
Noen foretrekker stillhet og ro, mens andre ønsker det som er normen korrigeres gjennom mer skilting av
lyder og aktiviteter. Når mennesker med forskjellige uterommene, irritasjon fra beboere og av og til også
synspunkter, vaner og forventninger til nærmiljøet bortvising fra privat eiendom. Det kan oppstå konflik-
kommer sammen kan det være uenighet rundt adferd ter når ungdommer bruker sosiale områder i sameiene
og ordensregler. Beboere ønsker gjerne å ta i bruk og og borettslagene, på grunn av lydnivå og forsøpling.
sette sitt preg på eget nærmiljø, med det er ikke alltid
enkelt å komme til enighet om hva som utgjør et godt «Vi er misfornøyd med at mange utenifra bruker benker
nærmiljø. som tilhører borettslaget, det er veldig irriterende
og unødvendig. Vi trenger flere benker som alle kan
Observasjoner og intervjuer viser at beboerne som bruke» Dame i 40-årene (Bydel Bjerke, 2018-2019).
har et sterkt opplevd eierskap til fellesområdene Mange voksne og eldre viser en omsorg for de lokale
i sameier og borettslag sammenfaller med hvem ungdommene og mener de bør få et ordentlig sted
som sitter i styrene og dermed også har et juridisk å være. Ungdommer selv sier at de ofte er en stor
eierskap. Dette er gjerne innbyggere som har bodd vennegjeng som ikke har noe annet sted å være og at
i sameiet eller borettslaget lenge, som eier bolig og de savner en innendørs møteplass der de kan gjøre
som kan definere hva som er tillatt å gjøre og ikke aktiviteter.
gjøre i fellesområdene. Konflikter om bruk av uteom-
rådene i sameiene kommer vi tilbake til i kapittel 4 om
bolig og bomiljø.

24/03/2020 12:28
_Stedsanalyse.indd 61 24/03/2020 12:28
_Stedsanalyse.indd 61