Page 14 - Forskningsetikk 1-2021

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Som rektor ved NMBU var Mari Sundli Tveit (t.h.) med på åpningen av restauranten og vitensenteret The Salmon på Tjuvholmen ...
Foto: Vidar Ruud /NTB
... og hun var vertinne for kronprinsparet da de besøkte universitetet. Her serveres brownies med melbiller.
Foto: Lise Åserud /NTB
De siste to årene har hun vært politikkdirektør i NHO.
tiltrådte som rektor ved NMBU i 2014, fikk hun også med på kjøpet en sak hvor en stipendiat var anklaget for juks.
I seks år pågikk saken, og den ble vurdert av flere utvalg og granskere, ledere og rektorer. I 2019 avdekket forskning.no at NMBU likevel ikke hadde gjort en grundig nok jobb, og at ubesvarte spørsmål gjenstod etter at saken var avsluttet.
Sundli Tveit vil ikke gå konkret inn i det som skjedde, men sier at både hun selv og NMBU tok mye lærdom av saken.
– Vil denne erfaringen være nyttig for deg i jobben som administrerende direktør? – All erfaring jeg har, både som forsker
og fra den mer institusjonelle siden, er noe som helt klart vil være nyttig å ha med seg inn i arbeidet i Forskningsrådet.
Klar for å gjøre endringer
Sundli Tveit beskriver det som spennende å få lov til å jobbe i en organisasjon med et så viktig oppdrag som Forskningsrådet har. Hun vil bruke tid på å bli kjent med systemet fra innsiden, men er sikker på at hun kommer til å gjøre noen forandrin­ ger. Det har hun alltid gjort, uansett hvilken stilling hun har hatt, forteller hun.
– Ikke for endringens egen del, men fordi vi er på vei et sted og skal oppnå noe.
– Hvilke problemstillinger vil du ta tak i, og hvilke endringer kan være aktuelle å gjøre?
– Jeg vil være veldig opptatt av de ambisiøse målsettingene i strategien og å
utvikle effektive og gode finansierings­ systemer som gjør det mulig å lykkes med det store samfunnsoppdraget vårt.
Et slag for nysgjerrighet og risiko
Forskningsrådet har i ulike sammenhenger blitt beskyldt for å styre forskningen i for stor grad: Økonomisk nytteverdi har gått på bekostning av kvalitet og originalitet, kritisk forskning ønskes ikke velkommen, og innovasjon trumfer grunnforskning.
Diskusjonen om Forskningsrådets tildelinger er en sentral del av den større diskusjonen om politisk styrt forskning og akademisk frihet. Sundli Tveit tror ikke det finnes noe entydig svar på om den politiske styringen av forskning er for stor.
– Forskningen skal være fri og uavhen­ gig, og akademisk frihet er lovfestet. Når vi ser på samfunnsutfordringene vi står overfor, og forskningens betydning her, er det samtidig klart at det vil være ønsker fra samfunnet om dette bidraget. Det er helt legitimt, resonnerer hun.
– Men det er et balansepunkt som skal ivaretas, og der har Forskningsrådet en viktig rolle. Det gjelder blant annet inn i våre porteføljer, og hvordan vi utvikler og utformer finansieringssystemet for forskning og innovasjon.
– Hva kan være faren hvis man får for politisk styrt forskning?
– Det er i alle fall viktig at vi har stort nok rom for den nysgjerrighetsdrevne, grensesprengende og langsiktige forsknin­ gen. Vi må tørre å ta mer risiko. Man skal ikke alltid vite hva all forskning og alle
resultater skal kunne brukes til i utgangs­ punktet. De store gjennombruddene kan komme der man ikke hadde planlagt at de skulle komme.
Sundli Tveit understreker at det er viktig å huske dette når man peker ut konkrete utfordringer som skal løses. Hun trekker fram arbeidet med å utvikle koronavaksiner som et eksempel.
– De raske resultatene man har fått, er helt fantastiske. Men de hadde aldri kunnet komme uten dette fundamentet av langsiktig, nysgjerrighetsdrevet grunn­ forskning.
Mer samarbeid med næringslivet
Det er likevel ikke tvil om at direktøren som nettopp har lukket NHO­døra bak seg, vil holde næringslivet høyt på agendaen. Sundli Tveit bekrefter at hun ønsker å styrke samarbeidet mellom næringsliv og forskning.
– Jeg tror det blir ekstremt viktig å jobbe sektorovergripende for å lykkes med det store samfunnsoppdraget.
– Tror du det vil by på etiske utfordrin- ger når næringslivet i større grad skal inn i forskningen?
– Forskningsetikken skal alltid ivaretas, uansett hvilke samarbeid og konstellasjoner det er snakk om. Noen ganger vil det være mer behov for bevisstgjøring og diskusjoner for å få til dette. Men vi skal ha de samme forvent­ ningene til alle, og normer og prinsipper skal ikke endre seg ut fra hvem som utfører forskningen, konstaterer hun.
14 FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2021