Page 13 - Forskningsetikk 1-2021
P. 13
Med pengesekken i handa og etikken i ryggmargen
– Er det ett område hvor man aldri skal lene seg tilbake og si at «nå er vi gode», så er det på forskningsetikk, mener Forskningsrådets ferske administrerende direktør.
1 mars overtok Mari Sundli Tveit stafettpinnen fra JohnArne
Røttingen, og da som den første kvinnen som skal lede Forskningsrådet. Sundli Tveit har tidligere vært rektor ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) og leder av Universi tets og høyskolerådet. Siden sommeren 2019 har hun vært direktør for politikk i NHO.
Når Magasinet Forskningsetikk snakker med henne, viser kalenderen januar, og Sundli Tveit holder fortsatt i spakene på NHO. Som påtroppende administrerende direktør i Norges største forskningsfinan sierende institusjon er hun likevel godt i gang med research og tankevirksomhet om sin nye jobb.
Sundli Tveit forteller at hun kjenner Forskningsrådet godt, både fra sin tid som forsker, som rektor og fra ulike styreverv.
– Hva tenker du om Forskningsrådets betydning i Norge?
– Forskningsrådet har en helt sentral rolle. Vi står overfor raske samfunns endringer, og skal nå store klima og bærekraftmål. Forskning og innovasjon er helt sentralt, ja, selve grunnmuren, for å klare det.
Etikk i kikkerten
Og mens forskning og innovasjon er sentralt for å løse samfunnsutfordringene, har forskningsetikk en sentral rolle i Forskningsrådet, mener Sundli Tveit.
– Forskningsetikken er så tett på selve forskningens integritet, som er kjernen til at vi alltid skal kunne ha tillit til forskningen og forskerne, fastslår hun.
– Etikken spenner så vidt og bredt, helt fra det overordnede, som ansvaret for samfunn, personer, grupper og dyr, og inn til selve forskningsaktiviteten og god vitenskapelige praksis, som å følge normer og retningslinjer. Så dette er helt opplagt et sentralt tema for Forskningsrådet.
Den ferske direktøren viser til at forskningsetikken kommer til syne i for eksempel Forskningsrådets søknads kriterier og i strategien for 2020–2024, «Idékraft verden trenger». Strategien har tre hovedmål: bærekraftig utvikling, grensesprengende forskning og radikal innovasjon og omstilling i næringsliv og offentlig sektor.
Alle som holder på med forskning, må sørge for at forskningsetiske problem- stillinger står høyt på agendaen.
Sundli Tveit mener de ambisiøse målene også innebærer at Forsknings rådet hele tida må være på når det gjelder forskningsetikken.
– Den raske bevegelsen samfunnet er i, hvordan virker den inn på utviklingen i forskningen? Og er det nye forsknings etiske problemstillinger som dukker opp? Dette er et arbeid man aldri kan slippe av syne, og som må være en del av ryggraden, konstaterer hun.
Må spille hverandre gode
– Hvordan vil du karakterisere den forskningsetiske tilstanden i Norge?
– Oi, det var et stort spørsmål. Helt overordnet tenker jeg at vi har en god situasjon. Men er det ett område hvor man aldri skal lene seg tilbake og si at «nå er vi gode», så er det på forskningsetikk.
Men hvor begynner og slutter konkret Forskningsrådets ansvar for forsknings etikk? Forskningsrådet vurderer etikken i søknadene de behandler. Når en søknad først er innvilget, har mantraet vært at det er institusjonene som må følge opp etiske retningslinjer og lovverk. Men kan Forskningsrådet ta et større ansvar også etter at pengene er delt ut?
– Slik jeg har sett det fra rektorrollen, er forskningsetikken et ansvar som hviler tungt på institusjonene. Det gjelder på alle nivåer, fra å være på barrikadene for at forskningen skal være fri og uavhengig, til å sørge for at prosedyrer, rutiner og systemer er på plass, at man har komiteer som kan gi råd, og ikke minst opplæring, forklarer hun.
– Men her kan man helt klart ha et samspill med Forskningsrådet, og ikke minst De nasjonale forskningsetiske komiteene. Alle som holder på med forskning, må sørge for at forsknings etiske problemstillinger står høyt på agendaen, og vi må spille hverandre gode på dette.
Lærerik juksesak
Sundli Tveit har selv fått erfare hvor utfordrende det kan være å håndtere forskningsetiske utfordringer. Da hun
TEKST ELIN FUGELSNES
FOTO THOMAS KEILMAN / NORGES FORSKNINGSRÅD
FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2021 13
