Page 22 - Forskningsetikk 2-2021

Hun mener det er et problem at mange dyreforsøk aldri ender opp i publiserte artikler. Da er det vanskelig for både forskere og myndighetene å vurdere om det enkelte forsøk er nødvendig. Det blir heller ikke mulig for andre å bruke resul- tatene.
– Det burde være en forpliktelse å publisere alle resultater, både positive og negative, når man utfører forskning som omfatter dyreforsøk, sier Sommerset.
– Får vondt når jeg avliver fisk
Flere forskningsinstitutter prøver å utvikle alternative metoder til å bruke levende fisk i forskning. En av dem som er engasjert i arbeidet, er Nofima-forsker Elisabeth Ytteborg.
Nofima er et norsk forskningsinstitutt med omfattende forskning innen fiske- helse og avdelinger flere steder i landet. Ytteborg arbeider ved avdelingen på Ås. Hun har i sin forskerkarriere alltid vært bevisst på at dyreforsøk bør begrenses.
– Jeg har jobbet med fisk siden 2006 og avlivet mange. Likevel får jeg vondt når jeg gjør det. Man skulle tro at man vennet seg til det, men jeg gjør ikke det, sier Ytteborg.
Ytteborg mener det er stor mangel på alternative modeller til å bruke levende fisk for å studere fiskehelse. Modellene må utvikles fra grunnen av, basert på inngå- ende kjennskap til fysiologien til den enkelte art.
Alternative modeller er mye mer utviklet for arter som mus eller sebrafisk, og forsker- ne kan ofte velge og vrake. Dette mangler
i stor grad for laks. Situasjonen er enda verre for andre arter, som torsk og rogn- kjeks, som også er viktige for norsk oppdrett.
Elisabeth Ytteborg utvikler alternative metoder til å bruke levende fisk i forskning.
Utvikler alternativer
Ytteborg og hennes kollegaer har med hell prøvd ut nye metoder basert på å bruke celleprøver fra skinn og gjeller på laks til å undersøke skadevirkningene av hydro- genperoksid. Dette stoffet brukes blant annet mot lakselus. Resultatene viser ifølge Nofima-forskeren at det er mulig
å gjennomføre deler av undersøkelsene på cellenivå. Dermed begrenses antall fisk som utsettes for belastning.
Sammen med Carlo C. Lazado, også han ved Nofima, fikk Ytteborg tidligere
i år en pris for sin forskning på feltet. Bak prisen sto Norecopa, organisasjonen som arbeider for alternative metoder for dyreforsøk.
– Vi kan ikke stoppe dyreforsøk helt, men vi kan redusere antall fisk som brukes, sier Ytteborg.
Hun mener utviklingen går i riktig retning. I tillegg til å redusere påkjenning og lidelse kan alternative metoder ofte også spare tid og ressurser.
Store merder gir store forsøk
Det er Mattilsynet som har ansvar for
å godkjenne søknader om dyreforsøk. Mattilsynet plasserer slike forsøk i ulike kategorier etter graden av belastning på forsøksdyra. De viktigste kategoriene er mild, moderat og betydelig belastning.
Seniorrådgiver Gunvor Kristin Knudsen i Mattilsynet peker på at norsk regelverk sier at nye metoder og utstyr til behand- ling av dyr må være utprøvd og vurdert som egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.
– Dette gjelder også for fisk, og krever ofte dyreforsøk. Siden norsk oppdrettsnæ- ring er stor og innovativ, medfører dette mange forsøk på fisk, sier Knudsen.
Noen forsøk gjøres i kommersielle anlegg, der én oppdrettsmerd kan romme inntil 200 000 fisk.
Knudsen sier at det fra flere hold har vært pekt på at Norge kunne trengt flere testanlegg for å prøve ut nye metoder for oppdrettsnæringa i mindre skala. Økt bruk av anlegg i mindre kan bidra til å redusere antall forsøksdyr per forsøk.
360 000 laks i ett forsøk
Oversikten fra fjoråret viser at noen forsøk med laks omfatter svært mange individer. Det største av dem omfattet hele 360 000 laks. De fem største enkeltforsø- kene brukte alle mer enn 100 000 laks. Alle disse var i kategorien mild belastning, som for eksempel kan innebære at fisken tas ut av vannet, bedøves, merkes og settes tilbake igjen uten ytterligere ubehag.
Samtidig ble det også brukt mer enn
60 000 laks og andre fisk (sebrafisk ikke inkludert) i andre typer forsøk, der belast- ningen på fisken kategoriseres som bety- delig. Hver for seg er disse forsøkene mindre omfattende i antall fisk. Det største av enkeltforsøkene i kategorien betydelig belastning omfattet i fjor 7800 fisk.
Tore Kristiansen i Forsøksdyrkomiteen mener at det er omfanget av disse forsø- kene, med stor grad av belastning, det er mest maktpåliggende å redusere.
– Hva er din oppfordring til forskerne?
– Først og fremst at de er kritiske til hva de utsetter fisken for, og at de vurderer nøye om undersøkelsene er godt nok designet, og om de er nødvendige å gjen- nomføre. De bør være mer kvalitetsbevis- ste og tenke på at det er dyr de holder på med. Det er levende individer, sier han.
22 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2021
Ingen avgjørelse om NOU
I en uttalelse til Landbruks- og matdepartementet (LMD) anbefalte Forsøksdyrkomiteen i fjor at regjerin- gen setter i verk en offentlig utredning (NOU) om mulighetene for overgang til forskning uten forsøksdyr og økt bruk av alternative metoder. Ett år etter opplyser LMD til Magasinet Forsknings- etikk at regjeringen fortsatt vurderer saken, og at det ikke er tatt noen avgjørelse.