Page 21 - Forskningsetikk 2-2021

– Det er sannsynlig at vi med en kritisk gjennomgang kunne ha redusert antallet, sier han.
HI-forskeren mener likevel at utviklin- gen har endret seg i positiv retning når det gjelder synet på fisk som forsøksdyr. Dette er en del av større trend i samfunnet.
– I vår kultur har vi brydd oss lite om fiskens lidelser og behandlet fisk som om de var grønnsaker, men her har det vært en betydelig endring de siste tiårene, sier han.
Oppdrett driver forskning
De høye tallene kan ikke sees uavhengig av norsk oppdrettsnærings sterke vekst og store behov for utvikling på en rekke områder, fra nye vaksiner mot sykdom til utprøving av fôr og bekjempelse av lakselus.
Den store dødeligheten i norsk opp- drett er også en del av bakteppet. Til enhver tid står om lag 400 millioner laks i oppdrettsmerdene langs kysten. I fjor ble det rapportert inn at 52 millioner laks døde i merdene, ifølge tall fra Veterinær- instituttet. Sykdom og påkjenning fra harde tiltak mot lakselus er noen av årsakene.
Håpet er at forskning på fiskehelse skal gi bedre fiskevelferd og lavere tapstall, og dermed gagne et stort antall fisk. Samtidig utgjør den ustrakte bruken av fisk som forsøksdyr en etisk utfordring.
Forskning peker i retning av at fisk både føler smerte og reagerer på stress og
Ingunn Sommerset er fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet.
uønsket påvirkning i miljøet. I lovverket som regulerer dyreforsøk, sidestilles fisk med andre dyr. Det sier at ingen dyr skal utsettes for unødig belastning.
De nye forsøkskaninene
Laks er den største arten blant forsøks- dyra, men det utføres også forskning på en rekke andre fiskearter. I 2020 ble det totalt brukt 2,2 millioner fisk i dyreforsøk i Norge, mot 56 000 mus og andre patte- dyr, 12 000 fugler og et mindre antall frosk og reptiler.
Innsatsen for å redusere bruken av laks og annen fisk i forskning bør trappes opp, mener Ingunn Sommerset, fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet. Hun har tidligere arbeidet i privat sektor med forskning og har selv brukt forsøksdyr.
– Fisken er litt sleip og glatt og totalt uttrykksløs. Jeg tror det preger oss alle at vi ofte ikke tenker på fisk som dyr som kan føle smerte og frykt, sier hun.
Tidligere i år tok hun opp utfordringer knyttet til dyreforsøk med fisk på et seminar i regi av Rådet for dyreetikk og Norecopa, en organisasjon som arbeider for økt kunnskap om alternativer til dyreforsøk.
Sommerset peker særlig på testing av allerede godkjente vaksiner som et vans- kelig område. Kvalitetsgodkjenning av slike vaksiner skjer ofte gjennom bruk av belastende smitteforsøk, når hvert enkelt produksjonsparti skal godkjennes.
Tore Kristiansen er forskningssjef ved Havforsk- ningsinstituttet og leder i Forsøksdyrkomiteen. Han mener vi i vår kultur har brydd oss lite om fiskens lidelser. Foto: privat
Kommer artsfrender til gode
En avvikling av dyreforsøk er ikke et realistisk mål, ifølge Sommerset. Hun mener det heller ikke nødvendigvis gir forbedret dyrevelferd totalt sett. For laksens del er det slik at de kontrollerte forsøkene som gjennomføres, skal komme deres egne artsfrender til gode, i form av økt fiskevelferd i oppdrettsanleggene.
– Vi trenger å gjøre forsøk på et begren- set antall fisk for å få nødvendig kunnskap som leder til forbedret velferd for et langt større antall fisk. Her jobber vi jo ikke med laksen som en modellart for noe annet, påpeker Sommerset.
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2021 21
De tre R-ene
Den internasjonale rettesnoren for å redusere antall dyreforsøk er formulert i de tre R-ene, på engelsk replacement, reduction and refinement. På norsk blir dette erstatning, reduksjon og forbedring.
De tre R-ene innebærer at det ikke skal brukes dyr i forskning dersom formålet kan oppnås med alternative metoder. Det skal heller ikke brukes flere dyr enn nødvendig, og forsøksme- todene skal stadig forbedres med sikte på å fjerne eller redusere belastningen forsøksdyr utsettes for.