Page 25 - Forskningsetikk 3-2021

FORSKNINGSETISK HISTORIE
Da vi fikk tilsendt korrektur, oppdaget vi til vår forferdelse at fotnoten var borte. Michael P. Hassell
I tillegg til felles faglige interesser, delte May og Hassell en lidenskap for krokket. De likte spillets fysiske og strategiske utfordringer – hvert slag teller, hver kule må brukes riktig.
Idet de planlegger en vitenskapelig artikkel, begynner Hassell og May å snakke om forfatterrekkefølge: Hvem av dem skal ha navnet sitt først?
De var enige om at de hadde bidratt
like mye, og dermed kom Hassell opp med en utradisjonell idé: Hva med å avgjøre rekkefølgen gjennom en krokket- konkurranse? De blir enige om en serie på 25 spill gjennom lunsjpausene sommeren 1973. Vinneren får navnet først i artikkelen.
Kamp blant kaninhull
«Krokket-banen ved Silwood var høyst uformell og særegen. Det var mange kaniner i området som gjorde små utgra- vinger her og der, og et av triksene var å prøve å få motstanderens kule ned i et av kaninhullene.»
Hver regnfrie lunsjpause møttes de to «rivalene» til en rask matbit før de entret banen. De spilte i arbeidsklærne sine og hadde vanligvis noen kollegaer som tilskuere. Rundene tok i underkant av en time.
«Etter som serien skred frem gjennom sommeren, økte interessen, for alle visste at vi spilte om forfatterrekkefølgen til et viktig stykke arbeid.»
I tillegg, forteller Hassell, var Bob May en svært karismatisk og engasjerende person. Kampen spisset seg til mot slutten av serien.
«Slik jeg husker det, ble det ganske anspent mot slutten, ettersom spillet ble jevnt. Jeg hadde først bygget opp en god ledelse, før Bob, en veldig kompetitiv person, begynte å ta meg igjen. Mot slutten tror jeg det ble svært jevnt, kanskje 13 mot 12!»
Kan framstå lettsindig
Resultatet fremgår i artikkelen Aggrega­ tion of Predators and Insect Parasites and its Effect on Stability. «By M. P. Hassell and R. M. May*», står det, med følgende fotnote: «*The order of authorship was determined from a twenty-five-game croquet series held at Imperial College Field Station during summer 1973.»
Tidsskriftet forsøkte riktignok å fjerne fotnoten.
«Da vi fikk tilsendt korrektur, oppdaget vi med forferdelse at fotnoten var borte. Ettersom vi var unge og kjepphøye, insisterte vi på at den skulle settes inn igjen, og redaktørene godtok det, antagelig fordi de var ganske interessert i å ha artikkelen i tidsskriftet sitt.»
Ifølge Hassell fortsatte krokket å være svært populært ved Silwood, i hvert fall frem til han forlot stedet i 2007. Da hadde han vært professor, dekan og leder for fakultetet for livsvitenskap i en årrekke. May, senere Baron May of Oxford, fikk flere professortitler, ble vitenskapelig rådgiver for den britiske regjeringen og president i The Royal Society. Han døde i fjor.
I dag kan professor Hassell forstå at den famøse forfatterskapsavtalen kan fremstå som lettsindig. Det var en annen tid.
«I dag er det mye mer press rundt forfatterskap, siteringer og så videre. På den tiden så vi bare på det som morsomt, vi var glade for å samarbeide uten at vi brydde oss så mye om forfatterskap.»
Kilder: Journal of Animal Ecology (vol. 43, No. 2, 1974); Imperial College Silwood Park Documentary – 1982 på YouTube; www.imperial.ac.uk; Wikipedia
FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2021 25