Page 23 - Forskningsetikk 3-2021
P. 23
AKTUELT
Fjerner navnespor etter raseforskere
Anders Retzius og sønnen Gustav Retzius arbeidet og forsket ved Karolinska Institutet på 1800tallet. De rangerte folkeslag etter «lang og kortskaller», en kategorisering som blir sett på som rasistisk i våre dager. Nå vil ikke universitetet lenger være assosiert med de to Retziusene.
KIs rektor Ole Petter Ottersen har bestemt at alle spor etter de to raseforskerne skal fjernes fra campus. Navneskilt med det famøse etternavnet blir fjernet, og «Retziuslaboratoriet» og «Retzius’ väg» blir dermed historie.
Det var Studenter för en rättvis vård och akademi (Sträva) som framførte kravet. Kravet ble deretter behandlet i en rådgivingsgruppe nedsatt av Ottersen.
Kilde: Universitetsavisa
Hvis vi havner i den situasjonen at det ikke lenger er mulig å formidle viten- skapelige funn og resultater til det norske samfunnet på en presis og god måte, vil det være svært beklagelig.
Forsknings og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) uttaler seg til Klassekampen om akademisk språk og anglifisering
Advarer mot umoralsk kode
Nettgiganter som Facebook, Google, Snapchat og TikTok får stadig mer pepper. Én av kritikerne er Petter Bae Brandtzæg, sjefsforsker ved SINTEF Digital og professor ved Universitetet i Oslo.
Han mener teknologiutviklingen altfor ofte blir styrt utelukkende av teknologer, og at de sosiale konsekvensene av algoritmene bak tjenestene blir glemt. Ifølge Bae Brandtzæg er hovedutfordringen engasjementsbaserte algoritmer. Disse følger logikken til «oppmerksomhets økonomien» og dytter brukerne inn i dårlige og skadelige former for engasjement.
Reguleringer som gir mer kontroll til brukerne, er én av løsningene, men også utviklerne må ta ansvar, ifølge professoren. Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagfelt som kan si noe om hvordan teknologien påvirker samfunnet og enkeltmennesker, må inn i utviklerutdan ningene. I tillegg bør etikken få mer plass.
– Å ha på plass et etisk rammeverk for utviklerne er veldig viktig, sier Bae Brantdzæg til Kode24.
Vellykket grise
transplantasjon
Mangel på organer til transplanta sjon er et stort problem. Forskere har lenge forsøkt å dyrke organer i griser til bruk i mennesker, uten å lykkes. Avstøting er et stort problem. Nå har kirurger i New York klart å feste en nyre fra en genmodifisert gris til en pasient og fått den til å fungere normalt.
Nyren ble festet til blodårer på utsiden av kroppen til en person som var hjernedød, men som ble holdt kunstig i live. I 54 timer observerte forskerne nyrens funksjon.
Forsøket omtales som bane brytende. Det er likevel en lang vei til eventuell bruk på pasienter, blant annet av etiske og medisinske årsaker.
Kilde: New York Times
12
millioner kroner
ble delt ut gjennom Forsknings
rådets samiske program i 2021.
I forslaget til statsbudsjett for 2022 er det ikke satt av noen midler til dette programmet.
– Det er som om vi setter utviklingen av det samiske samfunnet på pause, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen i en pressemelding.
FORSKNINGSETIKK | NR. 3 | 2021 23
Foto: Shutterstock
Foto: Shutterstock
