Page 20 - Hjerne Det! Nr. 1/2021

Hva trenger vi av sykehusene?
I ROLF J. LEDAL J
Det er sannelig ikke godt å si hva vi kan forvente oss av krav til sykehus og pasienter i fremtiden.
Det vi vet er at det for tiden plan- legges og bygges for mer enn 80 milliarder kroner, ifølge Teknisk
Ukeblad som har sett litt på Sykehus- bygg HF og deres portefølje av bygge- saker. Alle disse prosjektene er i regi av de regionale HF’ene, som sammen eier Sykehusbygg HF. Sykehusbygg HF er på mange måter likt Statsbygg og For- svarsbygg, men de har kun ansvar for planlegging og bygging av sykehusbyg- gene. Den påfølgende forvaltning og drift er det de respektive helseforeta- kene som har ansvaret for.
Sykehusbygg HF
I Sykehusbygg HF er det 160 faste an- satte og et femtitalls innleide konsulen- ter som bidrar til å skreddersy sykehus- byggene til fremtidens behov. Totalt vil disse nye byggene som er samlet i 13 prosjekter bety nærmere en million nye kvadratmeter, i tillegg til de om lag fem millioner kvadratmeter som eksisterer i dag. Hvordan de nye sykehusene skal utformes og ikke minst hvor de skal plas- seres er det mange meninger om, ikke minst blant politikere som med sin orga- nisering av våre helsetjenester har sagt fra seg retten til å bestemme dette. Da Stortinget valgte å organisere spesialist- helsetjenesten som de gjorde, ga de også avkall på muligheten til å politisk styre store byggeprosjekter gjennom egne in- vesteringsproposisjoner, på den måten
Skisse av nye Aker sykehus. ILLUSTRASJON: RAMBØLL NORGE AS
20 HJERNE DET : 1/2021
som de fortsatt kan f.eks. for Forsvarets nye bygg for de nye jagerflyene F-35.
Nå hagler det med påstander om feilkonstruksjoner og feilplasseringer fra politikere på kommunalt og sen- tralt nivå. Det planlagte nybygget ved Rikshospitalet på Gaustad i Oslo som sammen med nye Aker sykehus skal dele akuttfunksjoner og ha en sine uli- ke spesialistfunksjoner er kanskje mest utskjelt av alle. «Smittetårnet på Gau- stad» har blitt et kjent skjellsord i poli- tisk tale, og både politikere, fagfore- ninger og sterke fagmiljøer er uenige i den foreslåtte nye organiseringen og funksjonsdelingen mellom Rikshospi- talet og nye Aker. I tillegg har Ullevål universitetssykehus en gedigen tilhen- gerskare, om enn kanskje ikke blant dem som vil ha snarlig tilgang på nye og funksjonelle bygg. Ullevåls tilhen- gerskare virker å bestå mer av personer som mener at de vet bedre enn både brukermedvirkere og dem som faktisk har rett og plikt til å beslutte den nye sykehusstrukturen i Oslo-området.
Hvilke behov er det?
Men hva trenger vi egentlig i fremtiden av sykehusbyggene? Vet vi i dag nok om fremtidens behov til å fatte beslut- ninger for sykehus som kan være mo- derne i de neste 20–30 årene? Har vi kunnskapene som nå til for å treffe med en skikkelig innertier? Selvfølge- lig vet vi ikke det. Vi vet heller ikke om det trengs en enorm samlet akuttme- disinsk enhet for å håndtere en katas- trofe. Vi vet generelt sett veldig lite om fremtiden, og må bruke det vi vet om fortiden til å forsøke å se inn i krystall- kulen og bedømme fremtidens behov.
Vi har stor grunn til å anta at det vil komme mange nye polikliniske be- handlinger og at liggedøgn på syke- husene vil gå ned, også i fremtiden. Før i tiden lå man inne en stund med lidel- ser som i dag fikses i løpet av et par ti- mer og pasienten er ute før gipsen har tørket. Er du frisk nok og kan tisse selv, så er det ikke slik at spesialisthelsetje- nesten er stedet for deg. Ortopediske inngrep med foten i strekk og flere