Page 20 - Hjerne Det! 1/2022

Pasientskade
slaktes av advokater
I ROLF J. LEDAL J
TV2 hadde ved årets start et oppslag om at et stort antall advokater
med erfaring fra pasientskadesaker advarte om manglende rettssikkerhet når sakene behandles av Norsk pasientskadeerstatning (NPE). For de av oss som har forsøkt å få behandlet en slik sak, så er det mange som
har erfaringer som understøtter advokatenes syn på den
manglende rettssikkerheten.
Kritikken fra advokatene dreier seg i stort om at de sakkyndige som skal vurdere om pasienter
har krav på erstatning ikke alltid er objektive og at de ikke møter pasien- tene, men legger ensidig vekt på journaler og epikriser. Hvis det er mangler eller feil i dokumentasjonen, er det derfor liten sjanse for at dette kan avklares underveis i behandlingen. Det er også reist kritikk vedrørende grundigheten i utredningene. Det er først når en pasient har fått avslag hos NPE og senere i Pasientskadenemnda som ankeinstans, at pasienten får en mulighet til å fremlegge sin sak og bli stilt spørsmål gjennom en anke til en domstol. Før dette er det kun gjen- nom skriftlig kommunikasjon, som gjerne blir oppfordret til å være kortfattet, at pasienten kan komme med sitt til behandlingen av klage- saken.
Advokathjelp dekkes normalt sett ikke før NPE eller Pasientklagenemn- da har gitt medhold i klagen, og saken går til utmåling av erstatning. Det er dermed vanlig at det er den enkelte pasient som selv fremmer saken for NPE og Pasientskadenemnda, uten hjelp av advokat. For de aller fleste er dette da noe de gjør for første gang i livet, og er neppe godt kjent med
hvordan slike saker behandles og argumentasjon skal legges frem for å få belyst saken tilstrekkelig.
Selv om en eller flere av de sak- kyndige mener at det har vært svikt
i behandlingen, så er det likevel ikke sikkert at denne svikten har vært
stor nok til at det kan gis medhold i klagen. Hvis det etter de sakkyndiges vurdering ikke er overveiende sann- synlig at sykdommen og plagene ville ha utviklet annerledes ved tidligere diagnose og behandling, vil klager ikke få medhold. Hvis det i tillegg
er feil eller mangler i journaler og epikriser, kan det være stor for-
skjell mellom klagers og nemndas forståelse av diagnose, behandling og sykdomsbelastning. Advokatene som har uttalt seg til TV2 er tvilende til objektiviteten hos de sakkyndige og en formulerer seg også på en slik måte at det ikke er tvil om at han mener
at det ofte er slik at de sakkyndige nærmest opptrer som advokater
på vegne av forvaltningen.
Skjønn står sentralt i behandlingen
Fra en sak som jeg noe til er det forsøkt fra pasientens side å få andre sakkyndige i saken, uten at dette har ført frem. Det er de samme sakkyndi-
ge som får ny mulighet til å svare på om de har endret mening. I en rettslig prosess vil det aldri være den samme tingretten som får en ankesak til behandling, men en domstol på høyere nivå og med nye mennesker.
Ved pasientklagesaker er det altså ikke nødvendigvis slik, der er gjerne de samme sakkyndige som kan få sine egne uttalelser forelagt seg for eventuelt å endre mening. Hvis det er større forhold som trekkes frem i en klage på avslag, kan det være lettere
å få nye sakkyndige til å se på saken. For meg som er ingeniør, er det også noe uvant at det er sannsynlighets- overvekt etter juridiske normer som gjelder. Sannsynlighetsberegning følger strenge matematiske regler, mens ved pasientskadesaker er det annerledes. Det er kanskje en søkt sammenligning, men vi har sett fra domstolene når det gjelder straffe- saker at det ikke er godt nok til
å dømme noen for forbrytelsen,
men de kan likevel bli dømt til å betale erstatning da dette har mindre strenge beviskrav.
Så kan man kanskje stille seg spørsmålet om advokatene har rett når de angriper klageordningen og hevder at det er lite rettssikkerhet for klager, eller om de forsøker å vise at
20 HJERNE DET : 1/2022