Page 22 - Hjerne Det! 1/2022

UJ S
på vegne av Staten, og alle skal få sin behandling i disse på best mulig måte. Ved avslag er det kanskje større grunn
til å benytte advokat for å se om det er sannsynlig at man kan vinne frem med en klage på vedtaket.
Pasientene vinner i domstolene
Blant de advokatene som TV2 var
i kontakt med ble det hos 17 av 18 advokater svart at pasientene ikke har like godt rettslig vern som i andre erstatningssaker. Advokat Inger Johansen uttaler til TV2 følgende:
«Rettssikkerheten ofres på effektivitetens alter gjennom mangelfull medisinsk utredning. Erfaring viser også at skade- lidte ikke sjelden oppnår langt høyere erstatning ved å bringe saken inn for domstolen.»
Dette gir grunn til bekymring, da pasienter ofte kan sies å være en langt svakere part enn Staten som har ubegrenset med ressurser, og selv ikke har mulighet til å fremskaffe alternati- ve medisinske utredninger.
Advokatene er også kritiske til at det er slik at mange av de sakkyndige legene også er på rammeavtaler hos NPE, og oppfattes nærmest som at de er ansatt på deltidsstilling i forvaltnin- gen med en partisk og særlig tilknyt- ning til arbeidsgiver. Det er om lag
100 faste sakkyndige spesialister på rammeavtale, samt sakkyndige som tar enkeltoppdrag. For sjeldne lidelser er det kanskje vanskelig for pasienten å se at den sakkyndige som får saken er bedre egnet til å vurdere den enn den behandleren som man mener
har stått for svikten i behandlingen. Statistikken viser at medholdsprosen- ten har vært synkende mens antall saker har økt. NPE er likevel en kostbar ordning for Staten, med utgifter i milliardklassen, og det
kan argumenteres med at det er et sykdomstegn at det er en forholdsvis
stor omgjøringsprosent når en sak føres for domstolen. Den oppgis til TV2 å være på 40 prosent av sakene
som føres for domstolene. I tillegg er det en del forlik som inngås utenom domstolene.
Pasientskadeordningen er en viktig ordning for pasientene og de skal sikres en god og fullstendig behand- ling av sine saker. Grundigheten hos de sakkyndige må være til stede,
det samme med deres uavhengighet. Uten dette har ikke systemet den nødvendige tillit. Ved en behandling
i en domstol vil det være mulig med full vitneførsel og man kan bruke to–tre dager på saken, før domstolen trekker seg tilbake for å ta sin beslut- ning. I en klagesak hos NPE eller Pasi- entskadenemnda er det journaler og epikriser som langt på vei blir gjen- nomgått bare av de sakkyndige, og så er det opp til brukerrepresentanten i klagenemnda å stille spørsmål som kan lede til at pasienten eller behand- leren blir forespurt om ny informasjon. En sak som inneholder kompliserte medisinske begreper og vurderinger
er alltid vanskelig å behandle for en lekmann, da er det den sakkyndige som må sikre at det er gjort en full- stendig og grundig gjennomgang av sakens medisinske sider.
Rett beslutning viktigere enn kort saksbehandlingstid
Det påhviler Staten et stort ansvar når de etablerer klage- og erstatningsord- ninger. Dette systemet må ha tillit hos befolkningen den skal tjene. NPE er av TV2 forelagt advokatenes mening om mangler ved ordningen og er ikke uventet uenig i alt som fremkommer fra advokathold. NPE viser til at det somharværtetmålhosdemeråfå ned saksbehandlingstiden og mener at det vil kreve for mye tid og penger
Rettssikkerheten ofres på effektivite- tens alter gjennom mangelfull medisinsk utredning.
Så vidt jeg vet blir rundt 70 % av alle saker avslått i NPE, og i de aller fleste av disse får skadelidte ikke dekket utgifter til advokat. Den skadelidte får tilsendt behandlingsstedets uttalelse og medisinsk sakkyndig vurdering for kommentar. Disse er gjerne spekket med medisinske ord og uttrykk som skadelidte ikke
har forutsetninger for å forstå og heller ingen mulighet til å imøtegå.
MONA NÆVERDAL TIL TV2:
22 HJERNE DET : 1/2022
å skulle endre systemet slik at de sakkyndige skal møte pasientene. NPE og Pasientskadenemnda har veiledningsplikt overfor klagerne, og mener at de ivaretar denne på en god måte.
Skulle det vise seg at det finnes feil og mangler ved saksdokumentene som endrer grunnlaget for et vedtak, kan også saken tas opp til ny behand- ling. Antall saker som fremmes for slik fornyet behandling er ikke nevnt i saken. Det skjer også at saker tas opp til fornyet behandling, men det er nok langt sjeldnere enn at saken bringes inn for domstolen. Advokatene har jo sin arena i domstolen, og der er også pasientens sjanse til å bli hørt og sett langt større. Advokatene vinner altså frem med rundt halvparten av sakene som får avslag og klages inn for dom- stolene, enten gjennom dom eller
at det inngås forlik. Det er ingen sikkerhet for at man vinner en sak selv om man har advokathjelp.
Advokatene har også en frarådings- plikt overfor sine klienter når det er tydelig at det er en sak som det er rettspraksis for at man ikke vinner frem med. Det eneste du da har garanti for er at det vil koste deg penger å gå videre med saken.
Selv om det er konstatert svikt, er det altså rettslige regler som avgjør om NPE eller Pasientskadenemnda vil konkludere med at det er erstatnings- plikt. Sørg for at du snakker med en god advokat som ikke bare er ute etter å tjene penger, men som har dine beste interesser i fokus. ◗
ADVOKAT INGER JOHANSEN TIL TV2
ADVOKAT