Page 16 - Hjerne Det_01_2024

Hva har vi egentlig råd I ROLF J. LEDAL J
Starten av 2024 har gitt oss noen tydelige signaler om at verden ikke ser ut som vi hadde forestilt oss for få år siden, og at det er nødvendig å gjøre sterkere prioriteringer i måten det offentlige bruker penger på.
Det er i skrivende stund snart to år siden Russland overfalt Ukraina og verden fikk en ny
sikkerhetspolitisk virkelighet å forholde seg til. Statsminister Jonas Gahr Støre varslet i starten av februar at det ville bli nødvendig med strengere prioriteringer i fremtiden og at høyere investeringer i forsvar og helse ville bli nødvendig.
Omtrent samtidig som at statsmi- nisteren kom med sitt budskap, kom
«Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser» med sin uttalelse som viser
at offentlige utgifter nå utgjør over 60 prosent av den norske fastlandsøkono- mien, målt med brutto nasjonalprodukt (BNP). Det er langt mer enn i våre naboland. I Sverige og Danmark utgjør offentlige utgifter 50 prosent. For OECD-landene er det rett over 40 prosent av BNP mens Euroområdet ligger på rett under 50 prosent mellom Sverige og Danmark.
Selv om Norge har høyere penge- bruk, har landet ikke flere offentlige ansatte innen hverken skole eller
helse- og omsorg enn nabolandene. Utvalget har sett på hvor de ekstra pengene havner hvert år. Det går til folk i form av trygdeytelser, i tillegg til tilskudd- og støtteordninger for folk og næringsliv. – Vi kjøper også mye varer fra private og investerer mer i vei- og jernbaneprosjekter, sier utvalgsleder professor Ragnar Torvik.
For den som er noenlunde kjent med geografien i Skandinavia, så er det klart at det er noen forskjeller mellom landene, som nok også medfører at det er dyrere å drive Norge med sine ca. 5,5 millioner innbyggere enn Danmark som har omtrent like mange innbygge- re, men med et areal som er på størrelse med 90 prosent av Finnmark fylkes areal. Sverige er litt annerledes, men
også i Sverige er det mer sentralisert befolkning enn i Norge, noe som gjør at kostnadene blir litt lavere pr. person. Hvordan et land er inndelt i regioner/ fylker og kommuner spiller også en rolle når det kommer til det offentliges utgifter. All administrasjon har en kostnad, og bør holdes på et minimum. Det er de gode tjenestene som innbyg- gerne trenger, og ikke en (for) stor administrasjon som trekker penger bort fra tjenestene.
Danmark og Sverige har også tatt i bruk behandlinger som vi i Norge ennå ikke har tatt i bruk. Primært er dette på grunn av kostnaden disse behandlinge- ne representerer. I Norge er det et sterk- ere krav til rabatter hos legemiddelsel- skapene, slik jeg forstår det. Til tross for at vi har et enormt stort statsbudsjett og bruker mye penger på helse, så er dette ikke nok til å dekke de behand- lingsmetodene som vi og legene ønsker. Nå snakker altså statsministeren om at vi skal prioritere økning i investeringene i forsvar og helse. Forsvarsmateriell og helsetjenester er begge høyteknologiske områder og er gjenstand for stor grad av utvikling, samtidig som det er behov for sterk fagkompetanse for å kunne utnytte begge områder til det beste for samfunnet.
Strengere prioriteringer i sikte
Nasjonal helse- og samhandlings- plan er i skrivende stund varslet over- sendt Stortinget fredag 1. mars 2024. Ny langtidsplan for Forsvaret er vars- let senere i år. Ny prioriteringsmel- ding for behandling i helsetjenestene skal først komme neste år, og de tre ekspertgruppenes rapporter skal nå ut på høring som en del av prosessen.
Vi får altså noe styrende dokumenter
for de to store utfordringsområdene, men uten at det er mulig å se allerede nå hvilket nivå av finansieringsvilje regjeringen legger opp til når det gjelder medisinske behandlinger.
Det eneste vi kan si med sikkerhet blir da at det neppe blir slik at alle kost- bare behandlinger kommer til å bli inn- ført i fremtiden, heller. Vi kommer til
å fortsette med det lovfestede systemet for nye metoder, med mulighet for at det blir noen forandringer på sam- mensetning av forumene og hvem som får stemmerett i disse.
Det som er varslet er at det vil bli noen endringer i hvordan nye sykehus- bygg skal finansieres med redusert krav til egenkapital. Sykehusbygg er i dag ofte utdaterte og får små i lang tid før det er spart opp nok midler til å starte byggingen av nye bygg. Kostnadene er også gjenstand for prisstigninger som det er umulig å forutse mange år i for- veien. Tradisjonen er at det blir dyrere enn forutsett å bygge i statlig regi. Fasit vil ikke foreligge før det har gått mange år fra vedtatt byggestart, og spådomme- ne må sikres med avsetninger for risiko.
Selv det å spå noen måneder frem
i tid er vanskelig. Statsbudsjettet for 2024 som ble vedtatt rett før jul i 2023 hadde en forventet prisvekst på 3,8 prosent. Den foreløpige rapporten
fra Teknisk beregningsutvalg forut for lønnsoppgjøret i 2024 har en forventet prisvekst på 4,1 prosent. I løpet av noen uker er det altså en solid forskjell mellom anslagene. Med oljefondet
i ryggen er det mulig å sette ekstra penger inn i statsbudsjettene og tilfredsstille mange ønsker og priorite- ringer, men dette har også en skygge- side. Bærekraftig økonomi for frem- tiden kan vanskeliggjøres av kort- siktige perspektiver i finanspolitikken.
16 HJERNE DET : 1/2024