Page 17 - Hjerne Det_01_2024

til?
vektlegges. Vi har et offentlig trygde- og helsevesen som er skattefinansiert, og da er det ikke bare rent økonomiske
betraktninger som skal ha betydning. Vi tar ikke livet av folk i Norge, uansett hvilke forbrytelser
de har utført. Vi gir livreddende behandling til også de eldre i samfunnet. Vi står
Samfunnssikkerhet og krisehåndte- ring er noe av det viktigste vi kan tilby våre innbyggere. Kriser er ikke bare noe som inntreffer på større grupper, det omfatter også hendelser ned på enkeltpersoner. Helsetjenester og sikring av viktige samfunnsoppgaver må ligge øverst på prioriteringslisten. Det som er kjekt å ha må komme langt lavere. Kostnadseffektiv drift
av samfunnet må sikres. Vi kan ikke fortsette å bruke så store deler av BNP på det offentlige, når det ikke dekker innbyggernes behov. Tverrpolitisk enighet om veien videre må sikres.
De politiske partiene begynner nå sitt programarbeid mot stortingsvalget høsten 2025. «Sminking av bruder» og prokuratorknep for å komme i mål med rare prioriteringer kan ikke få feste seg enda sterkere.
Når det uviktige blir viktig, blir
også det viktige uviktig. 2024 blir året de viktige planene skal legges. Planer som skal ha stor virkning på samfunnet i mange tiår fremover. Planer som kanskje kommer til å ligne på planer som vi tidligere har lagt og forlatt da verden plutselig virket langt tryggere etter Sovjetunionens fall. Planer som vil koste mye å gjennomføre. Planer som vil medføre at det også i frem- tiden vil være umulig å si ja til alt som noen mener vil være ønskelig å gjøre.
Vi trenger planer som er hensikts- messige, gjennomførbare og akseptable. Gi oss dette og vær så åpen som over- hodet er mulig. Når det gjelder prior- iteringer i helsetjenesten trenger vi ikke å skjule beslutninger bak en mur av taus- het og hemmelighold. Dette er ikke NATOs forsterkningsplan ved væpnet angrep på Norge. Det er nødvendig med rene ord for pengene, ikke vage lov- nader som blekner og ender i glemme- boken rett etter at en valgseier er sikret.
Også vi pasienter og pårørende er
i stand til å skjønne at det er riktig å prioritere. Det vi ikke skjønner så lett er at det er vanskeligere å prioritere i Norge enn våre naboland, spesielt når vi har en så sterk økonomi som vi har. Den sterkeste delen av vår økonomi er den kunnskapen og arbeidskraften vi besitter, samlet. Vi trenger å prioritere slik at den fortsatt er høy og inklude- rende, samt legger grunnlaget for gode velferdsordninger for oss i de perioder avlivetvitrengerdet. ◗
Dette advarer også utvalget om og gir tydelige råd til regjeringen om å endre sine prioriteringer. Årvisse budsjett-
forhandlinger i Stortinget må ikke krydres med kreativ bokføring. Resultatet av slikt vil vise seg, før eller senere, og det kan bli som å tisse i sin eneste bukse for å holde varmen.
Når det gjelder hva slags behandlin- ger vi skal ta oss råd til i Norge, så er det vel rett og slett et resultat av hvor mange vi er i arbeid og hvor mange
vi er som mottar trygdeytelser og behandlinger. Rent samfunnsøkono- misk er det slik at vi fra vi er i starten av 20-årene og frem til vi er i midten av 60-årene skal bidra til å sprøyte penger inn i statskassen, og de andre periode- ne skal vi motta ytelser. Noen av oss er også ikke stand til å delta i arbeidslivet i større eller mindre perioder av den forventede yrkesaktive delen av livet. De skal også ha et liv med god livs- kvalitet og tilstrekkelig privatøkonomi til å leve utover kun det å eksistere.
Som generalsekretær i en pasient- forening er jeg opptatt av at det skal være åpenhet i beslutningsprosessene og at vi skal ha en offentlig debatt om hvor mye penger vi skal kunne bruke til behandlinger. Nye behandlingsmeto- der hvor vi forlater standardbehandlin- ger og dreier mot det persontilpassede betyr også at vi må akseptere større forskjeller i kostnader, når det gjelder behandling av tilsynelatende like diagnoser. Molekylærbiologiske forskjeller hos f.eks. glioblastompasien- ter er avgjørende for hvilken cellegift som vil ha effekt. Det samme med for- ventet tid til tilbakefall og overlevelse over tid. Vi trenger nye og effektive behandlinger for å sikre at pasienter får lange og gode liv, hvor de også kan leve mest mulig «normale» liv hvor de deltar i arbeidslivet.
Effektiv og rask behandling etterfulgt av rehabilitering og størst mulig grad av retur til arbeidslivet er samfunnsøkonomisk riktig og viktig. Den etiske siden er også viktig. Ikke bareevnentilåtjeneegnepengerkan
solidarisk sammen og alle har verdi. Sjeldne diagnoser skal også få et godt behandlingstilbud, selv om det ikke kan forventes at det er «stordriftsfordeler» her som ved mer utbredte diagnoser.
Vi krever medbestemmelse!
Ekspertgruppen om tillit til prioriterin- ger som har levert sin rapport avslutter sin rapport med en anbefaling om
«at brukerorganisasjonene gis ansvar
for å informere om prioriteringskriterie- ne i helsetjenesten, og at de i større grad enn nå bidrar til å heve kompetansen i prioriteringer blant egne medlemmer og følgere.»
Skal brukerorganisasjonene gjøre dette, så må vi også inkluderes i arbeidet med å lage disse prioriteringskriteriene og forstå hvorfor de er som de er. Vi har råd til å gjøre litt av hvert, når vi setter de forskjellige delene av samfunnet opp mot hverandre og gir de forskjellig verdi og betydning. Sammen med brukeror- ganisasjonene innenfor helsetjenestene må også andre brukerorganisasjoner tas med på råd. Vi utgjør et representa- tivt demokrati som kan sikre medbe- stemmelse i praksis. Vi kan være med på å si noe om hvilken retning sam- funnet skal utvikles i. Vi kan ikke la pressgrupper på Facebook være de som bestemmer om det skal være den ene eller andre retningen.
Det er nå helheten må settes i fokus. Hva er viktigst? Er det lange og dyre undersjøiske tunneler, Stad- tunnelen for skipstrafikk, forlengelse av jernbane, antall kommunesentre med egen ordfører, lokalsykehus med akuttfunksjoner, sterkere pre-hospita- le tjenester, nye behandlingsmetoder som kan kurere sykdom, luftvern- systemer, nye fregatter eller er det andre ting som er viktigst for Norge og landets innbyggere? Hva er det vi trenger, og hva er det som er kjekt å ha? Debatten kommer utvilsomt til å gå en periode fremover, og meningene vil være mange. I mitt hode er det klart at vi trenger å ta noen upopulæ- re avgjørelser og vi trenger å forklare hvorforvitardisse.
HJERNE DET " 1/2024 17
FOTO: SCANSTOCKPHOTO
ØK ON MO
I
d