Page 21 - Hjerne Det_01_2024

REHABILITERING: Flaks og tilfeldigheter?
I ROLF J. LEDAL J
Dokument 3:12 (2023–2024) Riksrevisjonens under- søkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene
Dble offentlig 15. februar 2024.
enne var i seg selv rystende lesning, da den viser at det dessverre er slik at:
: Mange pasienter får ikke de rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetje- nesten og spesialisthelsetjenesten.
: Samhandling mellom spesialist- helsetjenesten og kommunehelse- tjenesten fungerer flere steder ikke til det beste for pasientene.
: Der det er svakheter i rehabili- teringstjenestene får dette store konsekvenser for pasientenes helse, arbeidsliv, familieliv og fritid.
: Styringen av rehabiliteringstje- nestene er mangelfulle på alle nivåer.
Riksrevisjonen har i sin rapport valgt å formulere følgende overordnete vurdering:
«Det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har iverk- satt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får de rehabiliteringstjenestene de har behov for.»
Dette er det midterste av de tre nivåene av kritikk som Riksrevisjonen kan gi: Ikke tilfredsstillende, Kritikk- verdig, og Sterkt kritikkverdig.
Riksrevisjonens undersøkelse i 2022 viser at ingen kommuner har tilgjengelig kompetanse på alle de lovpålagte kompetanseområdene (18–99 prosent av de enkelte kompe- tanseområdene). Når det gjelder den anbefalte kompetansen, er det under 50 prosent av kommunene som har dette (5–45 prosent). Rehabiliterin- gen skal skje med pasienten og dennes behovisentrum.Koordineringenav
rehabiliteringen kan være vanskelig, og det er derfor en rett til koordinator for den som har sammensatte behov for tjenester i kommunen. Med slike mangler innenfor kompetanseområ- dene, er det tydelig at kommunene ikke makter å fylle sine oppgaver. Kun hver fjerde kommune har alle de anbefalte rehabiliteringstjenestene for sine innbyggere. Mer enn halvparten av kommunene (ca. 60 prosent) synes det er vanskelig å gi gode rehabili- teringstjenester. Mer enn 90 prosent av kommunene viser seg å oppleve økt belastning på andre kommunale tjenester som følge av mangler i det kommunale rehabiliteringstilbudet.
Hvordan kommunene fyller sine kompetanseområder varierer. De kan ha egne ansatte eller ha interkommu- nalt samarbeid (20 prosent av kommu- nene samarbeider). 60 prosent av kommunene som ikke har interkom- munalt samarbeid svarer at de har kapasitet og kompetanse til selv å levere rehabiliteringstjenestene. Riks- revisjonens undersøkelser viser imidler- tid at to tredjedeler av disse ikke har de tjenestene som Helsedirektoratet anbe- faler. Det er nok derfor Riksrevisoren brukte begrepet «flaks og tilfeldig- heter» under sin fremlegging.
Når det gjelder rehabilitering
i spesialisthelsetjenesten så viser rapporten at det er store forskjeller mellom helseregionene når det gjelder hvem som mottar spesialisert rehabili- tering, til tross for at det skal være et likeverdigtilbud.Deregionale
helseforetakene har også her et sørge-for-ansvar, som for annen behandling. Samhandlingen mellom nivåene fungerer flere steder ikke
til det beste for pasientene og de koordinerende enhetene i helseforeta- kene fungerer ikke etter intensjonen. Ordningen med individuell plan
og koordinator brukes lite, til tross for at dette er en lovfestet rettighet.
Arbeidsdelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten er uklar, og det er for liten kunnskap om
de forskjellige tjenestetilbudene. Nesten 40 prosent av kommunene mener at ansvarsforholdet er uklart.
Det er derfor stor grunn til å forvente klare forbedringer når Nasjonal helse- og samhandlingsplan oversendes til stortinget. Hjerne- svulstforeningen er klare på at vi mener at en viktig del av løsningen på rehabiliteringsproblemene kun kan løses gjennom flere kreftkoordinato- rer og innføring av nevrokoordinato- rer i alle kommuner. Nok folk og de rette verktøyene er nødvendig for å ordne opp i de problemene Riksrevi- sjonen har avdekket. Ingen ting løser seg av seg selv, når det gjelder dette området. ◗
HJERNE DET " 1/2024 21