Page 22 - Hjerne Det_01_2024

Forantrygdeoppgjøret i2024
I ROLF J. LEDAL J
Fra 1. januar økte egenandelene på blåreseptordningen og pasientreiser med 4,35 prosent. Anslått prisstig- ning for 2024 er av teknisk bereg- ningsutvalg (TBU) er satt til 4,1 prosent. Regjeringen har i statsbud- sjettet for 2024 satt forventet pris- stigning til 3,8 prosent. Statistisk sentralbyrå meldte i starten av januar om en «bemerkelsesverdig høy» årsvekst i konsumprisindeksen (KPI) for 2023 på 5,5 prosent, justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPU-JAE) var den på 6,2 prosent,
opp fra 3,9 prosent i 2022 som da var den største økningen siden starten av disse beregningene i 2001. Alt blir med andre ord dyrere, og spesielt for de som er uføre med kronisk sykdom.
Tørre tall og vanskelige begrep, synes du kanskje? Dessverre er dette også tallenes tydelige tale når det gjelder grunnlaget for trygdeoppgjøret for 2024 og mange uføres virkelighet.
I løpet av mai måned skal årets lønnsoppgjør og etterslepet av tidligere lønnsoppgjør sammen utgjøre hvor mye Folketrygdens grunnbeløp (G-beløpet) skal øke med virkning fra 1. mai 2024. Dette har direkte virkning på uføretrygden.
De samme reglene gjelder også for alderspensjon under opptjening.
For alderspensjon under utbetaling er det andre regler.
Alderspensjon under utbetaling skal reguleres med et gjennom- snitt av lønns- og prisveksten.
Dette gjelder også for satsene for minste pen-
sjonsnivå og garanti- pensjonen. Felles for uføre- trygd og pensjoner er at endringer fastsettes etter drøftinger mellom regje-
ringen og organisasjone- ne, før det normalt
sett forelegges Kongen i Stats- råd i slutten av
mai for endelig fastsettelse. Modellen legger
opp til at etter- betaling for mai skjer i
juni måned.
(Alt dette vet jo du som statsråd, men jeg tar det med for at alle andre også skal kjenne til reglene.)
G-beløpet økte med 6,406 prosent i 2023, i 2022 var økningen på 4,773 prosent. Samtidig var lønnsoppgjøre- ne samlet sett for 2023 på 5,3 prosent og for 2022 4,1 prosent (tall fra
TBUs foreløpige rapporter foran lønnsoppgjørene, reelt ble det 5,4 prosent i 2023). Det er altså en klar trend at lønnsøkningene blir større enn endringene i G-beløpet, og at det er et etterslep som gjør at trygdede taper litt hvert år, da det blir kompen- sert for etterslepet (forskjellen mellom forventet og reell lønnsøkning) pr.
1. mai året etter.
Legger vi til økningen i renter og en
uvanlig stor inflasjon, sammen med økte utgifter til medisiner og annet, så er det klart at den store gruppen som ikke er i arbeid og er avhengige av trygd og pensjon kommer dårligst ut av alle. Mange trekker frem småbarns- familier som en gruppe med trang økonomi og som sliter, men disse
har fått særlig oppmerksomhet
og reduserte utgifter til barnehage som en håndsrekning fra Staten, uavhengig av privatøkonomisk status. De trygdede har i stor grad ingen mulighet til å forbedre sin økonomis- ke situasjon. Norge er blant de land- ene som har den høyeste andelen mottakere av helserelaterte ytelser i arbeidsfør alder. Disse trenger også
en særskilt håndsrekning.
Skal denne gruppen forbedre sin økonomiske status, så må flere få mulighet til å delta i arbeidslivet eller trygdeordningene forbedres. Retten til å leve et liv med tilstrekkelig
– åpent brev
22 HJERNE DET : 1/2024
FOTO: SIMEN GALD / ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET