Page 16 - Hjerne Det! 01/2025

ARKIVFOT0 2014
MINNEORD
Ninni Cecilie Øinæs
Ninni sovnet inn 25. februar
2025, etter mer enn 30 år som
hjernesvulstrammet. Skal en
forening lykkes i sitt arbeid, er det
nødvendig med engasjerte medlem-
mer. Ninni var en av pådriverne for at
Hjernesvulstforeningen ble en realitet,
da foreningen ble stiftet på hennes
57-årsdag, 22. mars 2009. På det
tidspunktet hadde Ninni allerede
vært en hjernesvulstpasient i om lag
15 år. Kun 42 år gammel ble hun ufør
etter at hjernesvulsten og behandlin-
gen av denne hadde påført henne
varige tap av funksjon.
Ninni har lagt ned et stort arbeid
for foreningen, og vært en ambassadør
og formidler av den nevrologiske
skaden som hjernesvulster og behand-
ling medfører. For Ninni som var en
karrierekvinne med stor kunnskap ARKIVFOT0 2014
Nina ble Hjernesvulstforeningens første æresmedlem, t.h. daværende styreleder Pål Kjeldsen.
og jobbglede, var det vanskelig å
skulle tre ut av arbeidslivet pga. de
endringene sykdommen førte med
seg. Det å ha problemer med å lese,
regne og forstå seg på tall og setninger,
nærmest over natten, er krevende for
en som har sin jobbidentitet knyttet
til nettopp slike oppgaver. Som
økonomisjef og controller i Store-
brand hadde hun et stort ansvar
og bruk for sin kunnskap og sine
ferdigheter, som plutselig ble borte.
I foreningen fikk Ninni jobbe
videre med slike oppgaver, og var
styremedlem fra foreningens start og
til årsmøtet i 2015 hvor hun fikk sin
avløsning. Sammen med Dag har hun
preget foreningens utvikling fra å
være en forening med kun et sentralt
ledd, til også å få regionlag for mer
medlemsnært arbeid. For sin innsats
ble hun tildelt foreningens første
æresmedlemskap. Dette henger høyt,
foreningen har kun gitt to æresmed-
lemskap i løpet av sin snart 16-årige
eksistens.
Ninni og Dag var også frontfigurer
for foreningen, i foreningens første
filmproduksjon. 1. mai 2012 var
deg også i VG med budskapet om
manglende rehabiliteringstilbud til
hjernesvulstpasienter. Ninnis historie
om å få tilbud om plass på eldresenter,
som mor til to jenter på sju 12og ni
år, satte ord på hvor dårlig hjerne-
svulstpasienter ble fulgt opp. Dag og
jentene var de som sørget for rehabili-
tering for Ninni, der hvor det offentli-
ge tilbudet sviktet.
Etter hvert fikk Ninni økende
sykdomsplager og ble mindre til stede
på foreningens arrangement. Gjennom
kontakt med Dag fikk vi oppdaterin-
ger på hvordan det gikk med Ninni.
Gjennom 30 år som hjernesvulstram-
met har Ninni lykkes i å være sammen
med familien, mye lengre enn hun
nok så for seg da hun fikk diagnosen.
Nå som plagene sykdommen ga, ikke
lenger har sin virkning på Ninni er det
mange som savner og minnes henne
med glede. Ninni var en inspirasjon
for mange av oss, og for foreningens
tillitsvalgte og medlemmer en svært
viktig del av vår felles historie.
Vi lyser fred over Ninnis minne,
og sender våre varmeste tanker til
Dag og øvrig familie.
◗
◗
16 HJERNE DET : 1/2025