Page 19 - Hjerne Det! 01/2025

O
M
økonomisk spagat?K
M
E
N
T
A
R
til åtte milliarder blir ikke vektlagt,
med et oljefond som minner om onkel
Skrues pengebinge og som er omtrent
sprekkeferdig.
Det vi trenger er stødig styring.
Det er ingen som ønsker en voldsom
ustabilitet i priser og enda vanskelige-
re styring av landet. Likevel er det
altså en rekke underlige forslag som
leveres fra politisk hold, spesielt i en
tid hvor vi nå har en ettpartiregjering
som desperat trenger en varig, positiv
endring i oppslutning. Både regjerin-
gen og mange av opposisjonspartiene
presenterer forenklede forslag til
løsning, som selvsagt ikke er grundig
utredet eller tar effekt før om en tid.
Antageligvis ikke før etter at vi har
avgitt våre stemmer i starten av
september.
The Who ga i 1971 ut en sang om
det å ikke bli lurt igjen. Den er etter
min mening fortsatt verdt å lytte til.
Lite, om noe, har forandret seg.
Kildekritikk må anvendes, tenking og
kunnskap må være styrende. Når det
nå nærmer seg høstens stortingsvalg
er det en mengde ting som skal rettes
opp, og som skal gjøre alt så meget
bedre. Jeg har vært såpass lenge i roller
som tillitsvalgt at jeg har mer enn
30 års erfaring med omstillinger i
Staten og skiftende politiske ledelser.
Det skal langt mer enn det som
kommer av forslag til løsninger for å
imponere meg. Regulering av dyna-
miske prosesser er langt vanskeligere
enn de kjappe løsningene tilsier.
Hurdalsplattformen var regjerin-
gens arbeidsdokument og prioritets-
liste over viktige saker. Nå som
Senterpartiet valgte å gå ut av regje-
ringen med et aldri så lite «elektro-
sjokk», antageligvis for å finne tilbake
til populariteten fra forrige stortings-
valg, er det Arbeiderpartiet som skal
sikre at lovnadene i Hurdalsplatt-
formen skal oppfylles. Vi har blitt
lovet at FN CRPD skal lovfestes, og
regjeringens forslag blir i overenstem-
melse med ekspertenes utredning;
menneskeretter skal inn i menneske-
rettsloven. Det kan synes som at
denne saken har ventet i ett år på at
Vedum & Co. skulle forlate regjerings-
kvartalet, selv Lubna Jaffery har
signert oppropet om Likhetsløftet.
Dermed kunne hun selv motta sin
egen og de mange andre underskrifte-
ne som roper opp om at likhet ikke
er på plass i Norge og at det kreves
handling for å få likhet. Det er varslet
at regjeringen fremmer en lovsak før
sommeren, men vedtak i Stortinget
og sanksjonering av loven vil først
komme etter høstens valg. Det blir
altså et annet stortingsflertall som må
vedta å ta inn FN CRPD i menneske-
rettsloven.
Innføring av FN CRPD i mennes-
kerettsloven vil også medføre at det
blir enda vanskeligere å få innfridd
rettigheter. Som Bård Hoksrud (FrP)
har blitt sitert på når det gjelder
innføring av offentlig finansierte
tannhelsetjenester for alle, så er det
ikke slik at det bare er love flere
rettigheter når ikke de vi allerede har
er blitt innfridd. Kommunene skal
sørge for at mange av de nye rettighe-
tene som skal gis forrang gjennom
lovfesting av FN CRPD. Kommune-
ne er de som har plikten til å innfri
rettigheter i de aller fleste tilfellene.
Kommunene får i stort sine penger
gjennom Stortingets bevilgninger eller
lovbestemt skattefordeling. De kan
også ha noen egne inntekter gjennom
formueskatt og annet, men det meste
av pengene er det Stortinget som årlig
gir til kommunene. Når oppgavene
økes, må også Stortinget gi mer
penger til kommunene. Så enkelt
er det bare. Penger må følge med
oppgaver og rettigheter.
Kommuner som før har klart seg
høvelig bra er nå på full fart mot
ROBEK-listen. Høye renter på lån
som kommunene selv har og reduser-
te skatteinntekter som en følge av lån
som skattebetalerne har. Tidligere
overført ansvar for f.eks. rehabilitering
fra spesialisthelsetjenesten til kommu-
nene er nok også mer kostbart enn
det som var antatt og kompensert
gjennom økte overføringer.
I en tid hvor verden fremstår som
et stadig mindre sikkert sted, skal vi
også få på plass nye sykehusbygg,
nye behandlingsmetoder, tjenester
til et økende antall innbyggere, økte
tannhelsehelsetjenester under det
offentlige, flere sykehjemsplasser og
andre rettigheter. Kostnadene ved alt
dette er økende, og kommer på
toppen av en underfinansiert (?)
langtidsplan for Forsvaret som vil
kreve mye av oss alle når det gjelder
forståelse for at prioritering av noe
betyr at man faktisk må si nei til
det som kommer under streken.
Det er de aller færreste som setter
pris på forandringer som de selv ikke
har bedt om. Forventningsgapet øker
også når det er nødvendig med harde
prioriteringer. Vårens tariffoppgjør
nærmer seg med stormskritt, og igjen
er det et relativt stort gap mellom det
som LO synes å ville kreve, og det
som NHO vil gi i det såkalte front-
faget. Resultatet av forhandlingene
innenfor frontfaget vil også bestemme
mye av det offentlige oppgjøret, hvor
rammen vanligvis følger frontfaget.
Mens de første forhandlingene om
årets lønnsoppgjør starter, er det også
varslet en ny prioriteringsmelding fra
Helse- og omsorgsdepartementet.
'
HJERNE DET " 1/2025
19 19 19