Page 20 - Hjerne Det! 01/2025

K
O
M
M
E
N
T
A
R
FN CRPD
er de Forente nasjoners konvensjon for
mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Konvensjonen ble vedtatt i 2006, Norge
signerte den i 2007 og den trådte i kraft
i 2013. Den har aldri blitt lovfestet slik
at det er klart hvilken rang denne har
fremfor andre bestemmelser.
Her skal vi få forslag til hvordan
helsevesenet skal prioritere mellom de
forskjellige kostbare behandlingsme-
todene; kort sagt få presentert
prislappen på kvalitetsjusterte leveår
for mennesker med alvorlig sykdom.
Det er en stortingsmelding som vi har
ventet lenge på, og imøteser med stor
spenning. I starten av desember 2024
kom Teknisk beregningsutvalg for
spesialisthelsetjenestens økonomi
med sin rapport. Der var det ikke
bare solskinn som ble spredd. De regi-
onale helseforetakene forvalter om
lag 11,5 prosent av statsbudsjettets
utgifter, i underkant av 230 milliarder
kroner. Med sterk prisvekst de siste
årene har det vist seg at byggekostna-
der har gitt større behov for likviditet
når det gjelder nye sykehusbygg.
De nye sykehusbyggene er jo finansi-
ert over helseforetakenes budsjetter,
og helseforetakene sliter med å finne
penger til nødvendige nybygg og
oppgraderinger. Et forventet og
budsjettert overskudd i driften av de
regionale helseforetakene på ca. to
prosent er redusert til 0,8 for 2023.
2024-tallene kjenner vi ikke ennå,
men det er ingen grunn til å forvente
at det kommer «gladtall» i regnskapet.
Helseplattformen i Midt-Norge
er også en kostnadsdrivende joker
i helseøkonomien. Det ser ut til at
Stortinget vil følge saken nøye, men
ikke stoppe videre innføring av
Helseplattformen. Økende ventetider
for behandling er beordret redusert
kraftig, og det skal igjen kjøpes inn
tjenester fra spesialister som driver
privat. Ideologiske beslutninger om å
redusere avtalespesialistene slo visst
feil, og virkeligheten medførte at
Vestre slo retrett og pålegger helse-
foretakene å kjøpe inn enda mer
tjenester. Tjenester som skal finansi-
eres over et budsjett som de i siste
årene viste seg å være langt under det
20
HJERNE DET : 1/2025
ROBEK DEFLATOR
ROBEK er en forkortelse for registerets
Deflator er en indeks over
fulle navn, «Register om betinget godkjen-
kostnadsvekst på et område,
ning og kontroll». Kommuner og fylkes-
som skal inkludere generell
kommuner som er registrert i ROBEK vil få
prisstigning, lønnsvekst og/eller
lovligheten i årsbudsjettet kontrollert av
annet. Folkelig sagt er det et
statsforvalteren, som også må godkjenne
mål på hvor mye mindre man
låneopptak og langsiktige leieavtaler.
får for pengene.
som kostnadene viste seg å være.
Samfunnsøkonomene «gjetter» etter
beste evne når det gjelder å anslå den
såkalte deflatoren for det kommende
året, og for 2022 var deres anslag
på 2,7 prosent mens den faktiske
deflatoren var på 6,2. For 2023 var det
lagt inn 3,8 i statsbudsjettet og senere
justert opp til 5,1 i revidert nasjonal-
budsjett, mens faktisk deflator ble 4,5.
Starten på 2024 var jo preget av at
det ble lovet tilleggsbevilgninger til
spesialisthelsetjenesten samtidig
som de fikk sine oppdragsbrev etter
Stortingets budsjettvedtak. Slutten
av året ble det lovet ekstra penger til
ventetidsløft. 5,5 milliarder i økning
til sykehusene utover det som var
saldert budsjett for 2024 skulle bidra
til at ventetidene skulle markant ned.
Årets første måned viste at det på
ingen måte slo til med reduserte
ventetider. Vi går derfor inn i valg-
kampen med stor grad av usikkerhet
om hvordan sykehusøkonomien ser
ut i virkeligheten, og det er mange
faktorer innenfor samfunnsøkonomi
som ikke er mulig å fastslå. Regjerin-
gen er antageligvis fortsatt i en øko-
nomisk spagat, samtidig som forvent-
ningsgapet i et land med enorme
summer i oljefondet er økende.
For oss som har en tendens til å
henge rundt sykehus og avtalespesia-
lister, mens vi venter på nye og bedre
behandlingsmetoder er det spennen-
de tider. Hvor dyrt blir årets lønns-
oppgjør, blir det mer eller mindre
penger å kjøpe medisiner og annen
behandling for? Legemidler og ikke-
medikamentelle behandlingsmetoder
er jo ikke den største andelen av syke-
husbudsjettene. Antageligvis ligger
det ca. ti milliarder i budsjettet for
slike kostnader, mens de øvrige ca.
220 milliardene skal dekke andre
kostnader ved spesialisthelsetjenesten.
Vi håper jo på at det skal være mulig å
ta i bruk nye og mer effektive metoder,
men det er altså ikke slik at det er
store prosentandelen som er satt av
til dette i budsjettet.
Forventningsgapet mitt er også
stort. Jeg har forventinger om at vi
skal få nye og bedre behandlingsmeto-
der, reduserte ventetider, forutsigbar
og dekkende finansiering av helse-
tjenestene på alle nivåer og at våre
rettigheter som funksjonshemmede
i samfunnet skal lovfestes. Som en
solid markering av at alt dette skjer,
har jeg også en forventning om at det
snart blir et «Funksjonshemmedes
år», for å sette denne store gruppens
behov på kartet. Uansett hvem som
skal være på Stortinget og i regjering
etter høstens valg, så trengs det klar
og tydelig tale, ærlighet og langt bedre
kommunikasjon med oss som er de
funksjonshemmedes talspersoner.
Det siste krever ikke mye, der er det
lett å lukke gapet.
◗
◗