Page 12 - Hjerne Det! Nr. 2/2021

CAR-T – dyrt, spennen
I ROLF J. LEDAL J
Bak forkortelsen CAR-T skjuler det seg et delvis forståelig begrep: Chimeric antigen receptor T-cell, eller på norsk kimær antigen- reseptor T-celle. T-celler er en type hvit blodcelle som hører til lymfocyttene.
T-cellene er ansvarlige for den cel- lulære immuniteten, altså den immuniteten som formidles
av immunsystemets celler. T-cellenes antigenreseptorer gjenkjenner antige- ner på en helt annen måte enn B-celle- nes antigenreseptorer. Virkningsme- kanismene er også forskjellige. Det er tre ulike hovedtyper T-celler:
: cytotoksiske T-celler (Tc-celler)
: T-hjelperceller (Th-celler)
: regulatoriske T-celler (Treg-celler)
I motsetning til B-cellene, kan ikke an- tigenstimulerte T-celler masseprodu- sere og frigjøre sine antigenreseptorer i form av antistoffer. Tc-cellene utvikler seg i stedet til cytotoksiske celler, som er i stand til å drepe for eksempel vi- rusinfiserte celler. Denne immuniteten kan ikke overføres med serum eller vevsvæske alene, men krever tilstede- værelse av de aktiverte Tc-cellene, og kalles derfor cellebundet immunitet. B-celler er en annen type hvit blodcel- le som tilhører lymfocyttene. B-cellene er ansvarlige for den såkalte hu- morale immunitet, det vil si den im- muniteten som formidles av antistof- fer.
Vaktmesterceller
For de som husker Trond Viggo Tor- gersens populærvitenskapelige frem-
12 HJERNE DET : 2/2021
stilling av kroppen for noen tiår siden,
så er det altså «vaktmesterceller» vi
snakker om med B- og T-celler. De er
de som rydder opp i infeksjoner som
oppstår der hvor virus og bakterier fin-
ner seg et smutthull i kroppen vår, og
biter seg fast. B-cellene er de ordinære
vaktmestercellene som virker gjennom
å bygge antistoffer, mens T-cellene er
de som må inn og gjøre jobben når det
er nødvendig å rydde opp på cellenivå.
Dette er langt på vei forståelig, men
når vi blander inn «kimær», så blir det
straks vanskeligere. Dette er ikke et
ord i norsk dagligtale, og de færreste
går vel rundt å bruker et slikt ord som
skriver seg fra gammel tid med mytis-
ke skikkelser. Kimæren er et fabelve-
sen fra gresk mytologi, vanligvis fram-
stilt som et ildsprutende uhyre som ser som er alvorlige og kan være svært
var en tredel løve (hode og kropp), en tredel geit (rygg) og en tredel drage el- ler slange (hale). Ifølge sagn fra gresk oldtid ble Kimæren drept av Bellero- fon, sønnesønn av Sisyfos. Dagens ki- mærer er i medisinen ikke ildspruten- de eller med giftige haler. Kimærer er individer som har i seg fremmed vev, enten fra sin egen eller fra en annen dyreart. Et menneske som har fått et transplantat av for eksempel ben- margsceller, vil således være en kimære.
Dyr behandling
Teknologien er altså allerede kommet et godt stykke på vei når det gjelder blodkreft. Der er det også kommet gode teknikker for å behandle pasien- ter med spesialisert medisin basert på pasientens eget blod, som blir endret og satt i en posisjon hvor det gjennom dyrking av T-celler gis en sterk virk- ning på cellenivå, for å drepe kreftcelle- ne. Slike behandlinger er dessverre kun mulig å lage for den enkelte pasi- ent, og kostnaden ved en slik behand- ling blir derfor også svært høy. Det fra
vanskelig å få gitt effektiv behandling. Det store spørsmålet er vel om hvor god effekt slik behandling har og om det er mulig å erstatte operative inn- grep, stråling og cellegift ved å gi CAR-T som førstelinjes behandling, og om det er mulig å få ned kostnaden slik at det er mulig å få dette finansiert innenfor norsk og andre nasjoners of- fentlige helsetjenester. Vi vet at det med dagens system, så er det et tak for kostnader til behandling som er knyt- tet til et kortere perspektiv. Det er jo for de fleste umulig å helbrede slike sykdommer. Det handler om å gi pasi- enten flere leveår med akseptabel livs- kvalitet, innenfor en årlig kostnad som nok nærmer seg en million kroner pr. år, om noen år.
Kliniske studier
Pr. i dag tror vi at grensen ligger på ca. 850000,–, men det er hemmelige prisforhandlinger så vi vet ikke med sikkerhet. For f.eks. en pasient med anaplastisk astrocytom med flere ope- rasjoner, strålebehandlinger og gjen-
USA hentet tall som viser at en enkelt pasients liv kan reddes ved slik be- handling for en kostnad på ca. fire mil- lioner kroner. Det er en høy pris, men det er viktig å huske på at dette gir håp om at det ikke vil være nødvendig med videre behandling i årene som kommer og at pasienten blir frisk og kan arbei- de og således blir en stor bidragsyter til velferdssamfunnet.
For hjernekreft er det ikke kommet så langt at det er aktuelt med noen kli- niske studier i Norge, men det er i USA og Kina gjennomført, planlagt og pågående studier med slik teknolo- gi når det gjelder hjernekreft hos både barn og voksne. Glioblastom, ependy- mom og diffus ponsgliom er blant de diagnosene det prøves ut på. Diagno-