Page 10 - Hjerne Det!_2_2022

Hjernesvulstforeningen beklager at det ikke har vært mulig å få anmodet om et tradisjonelt intervju. Vi har dessverre blitt satt noe tilbake på grunn av koronasmitte i sekretariatet og stort arbeidspress i de siste ukene, og håper at det er mulig å få svar på noen spørsmål hos stats- råden på denne måten. Vi har følgende spørsmål som vi ønsker besvart og vil kombinere svarene fra statsråden med en presentasjon av henne tilsvarende den vi gjorde av statsråd
Ola Borten Moe i forrige utgave av vårt medlemsblad Hjerne Det!
SPØRSMÅL TIL HELSE- OG OMSORGSMINISTER
Ingvild Kjerkol
Mange kreftdiagnoser er nå sykdom som kan kureres og det er gode prognoser for et godt liv. Hjernekreft enten det er snakk om primærsvul- ster eller metastaser er dessverre ikke blant disse diagnosene, men er blant de diagnosene med lavest overlevelse og stor sykdomsbyrde. Det som gjenstår er altså de mest kompliserte sykdommene. Hva vil du som ansvarlig statsråd gjøre for å få bedret behandlingstilbud og overlevelse for denne gruppen?
SVAR: Først vil jeg takke for muligheten til å svare på spørsmål fra Hjerne Det!. Målet med all kreftbehandling er høy kvalitet og kompetanse, tilstrekkelig kapasitet, likeverdig tilgjengelighet, hensiktsmessig organisering og bedre samhandling mellom alle aktører på kreftområdet. I Hurdalsplattformen har vi sagt at regjeringen vil lage en ny nasjonal kreftplan som blant annet setter ambisjoner for å desentralisere deler av kreftbehandlingen, for kapasitet til å utføre gentesting tidligere i behandlingsforløpet og for å styrke ettervernet. Jeg vil også nevne at vi har startet arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan, hvor det å skape gode pasientforløp og likever- dige tjenester i hele landet vil være et sentralt tema.
Høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilite- ring av pasienter med kreft skal ivaretas i tråd med nasjonale hand-
lingsprogrammer for kreftsykdommer, som handlingsprogrammet for diagnostikk, behandling og oppføl- ging av hjernesvulster generelt.
Det er utarbeidet et pakkeforløp for hjernekreft. Dette skal sikre at kreftpasienter unngår unødig venting på utredning og behandling. Den nasjonale kreftstrategien skal legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet til kreftpasienter. For å sikre at kreftpasienter blir fulgt opp og får den hjelpen de trenger, også etter behandling, ble pakkeforløp hjem lansert 1. januar i år. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft skal bidra til å sikre god struktur og logistikk i helsetjenesten, og sikre trygghet og forutsigbarhet. Både for dem som lever med kreft eller etter endt kreftbehandling.
Såkalt godartede hjernesvulstdiag- noser er ikke omfattet av pakkefor- løp for hjernekreft, ei heller pakke- forløp hjem for kreftpasienter. Dette betyr at pasienter med tidvis stort tap av funksjon og dødelig sykdom, ikke er inkludert i et pakkeforløp som hjernesvulstpasienter. For hjerneslagpasienter er det imidlertid et pakkeforløp som beskriver hele pasienttilbudet fra symptomdebut til rehabilitering, og som for alle praktiske forhold tilsvarer både pakkeforløp for hjernekreft og pakkeforløp hjem i større detalje-
ringsgrad. Hjernesvulster er sykdom som har en nevrologisk side og kan ha en onkologisk side. Den skaden som oppstår i hjernen etter sykdom og behandling kan ligne mye på følgene av hjerneslag. Vil du som statsråd ta tak i den åpenbare mangelen ved tilbudet til de såkalt godartede hjernesvulstpasientene og sørge for at det kommer på plass et fullstendig og inkluderende pakke- forløp for hjernesvulstpasienter som tilsvarer det for hjerneslagpasienter? SVAR: Det er foreløpig ikke vurdert et eget forløp for godartede hjernetumo- rer. Gode og sammenhengende pasientforløp er viktig for å skape et godt behandlings- og oppfølgingstil- bud, uavhengig av diagnose. Regjerin- gens mål er å sikre helhetlige pasient- forløp med godt samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. I årets sykehustale i januar i år varslet jeg derfor en klar endring i retning
på det som har vært nasjonal helse- og sykehusplan. Den skal nå hete nasjonal helse- og samhandlingsplan. Når vi nå prioriterer arbeidet med
å styrke samhandling i vår felles helsetjeneste, er det en forlengelse av Samhandlingsreformen. Den var en retningsreform hvor spesielt sykehuse- ne så konsekvensene raskt og tydelig.
Det er sykehusene og kommunene sammen som lager gode pasientforløp. Mange steder er helsefelleskapene gode møtearenaer for samhandling i
10 HJERNE DET :2/2022