Page 12 - Hjerne Det! 3/2022

Hjernekreft må prioriteres!
I ROLF J. LEDAL J
Folkehelseinstituttet (FHI) la i sommer frem sin rapport om fremtidens utfordringer for folkehelsen.
har kommet frem til at
hjernesvulstdiagnoser. Selv med
en såkalt godartet hjernesvulst er sykdomsbelastningen så høy at mennesker i enkelte tilfeller velger å ta sitt eget liv. Til tross for tilgjengelige behandlingsmetoder, er det svært lave tall for overlevelse i et femårsperspek- tiv for mange av de mest alvorlige diagnosene. De som får et lengre liv lever dette med et varig «fotavtrykk»
i hjernen.
Glioblastom, den vanligste av alle hjernesvulstdiagnoser, er en høygradig hjernekreft som i dag behandles etter den ca. 20 år gamle Stupp-protokol- len med en median overlevelse på cirka 11⁄2 år for denne pasientgruppen.
For å gi hjernesvulstpasientene nye og bedre behandlingsmetoder, er det nødvendig å forbedre flere områder
av behandlingene. Det er tre hoved- utfordringer som melder seg når det gjelder behandling av hjernesvulster med medikamenter. Leveringsproble­ mene ved å få medisinene forbi blod- hjerne-barrieren og videre gjennom blod-hjerne-tumor-barrieren er en betydelig utfordring. Tumorens heterogenitet krever at medikamente- ne er tilpasset svulstens spesielle sammensetning. Cellenes tilpasning til behandlingen gjennom å bygge opp et nytt forsvar mot behandlingen. Pasientens evne til å tåle behandlin- gen og unngå unødvendig tap av funksjon er også en utfordring.
Standardprotokollen for behandling er dessverre ikke alltid effektiv. Hvis pasienten responderer bra på behandlingen vil det normalt sett gjennomføres seks uker med stråleterapi og seks måneder med kjemoterapi. En del pasienter opple- ver ikke at den har effekt, de får kun bivirkningene.
Svulsten blir dermed forsøkt behandlet mens den fortsatt er i pasientens hjerne, og usikkerheten rundt behandlingens effekt er stor. Nyere metoder hvor man kan prøve ut effekten av behandlingen på svulstvev utenfor pasientens kropp er under utprøving, men dette er foreløpig ikke en eksakt vitenskap.
Vi trenger langt mer utprøving av dette, for å kunne fastslå hvor mye tid pasient og behandler sparer, samt den samfunnsmessige og
-økonomiske effekten av den nye metoden for analyse. Det må «feil- søkes» bredt, og fortrinnsvis på kopier av svulsten utenfor pasientens kropp. Dette gjør man i dag innen- for forskningen, hvor man lager små organoider som er små kopier av den enkelte svulsten.
Alt dette er nybrottsarbeid som ennå ikke er tatt i bruk i behandlin- gen av pasientene, forskning tar tid.
Tid er dessverre noe som de aller færreste hjernesvulstpasienter har lite av. Glioblastomer er så utålmodige av
FHI
dagens situasjon hvor hjerte- og karsykdommer er den
største dødsårsaken, så vil kreft overta denne plasseringen og skyve hjerte- og karsykdommer ned en plass på listen. På tredjeplass vil vi fortsatt finne nevro- logiske sykdommer, med god margin
For hjernesvulstpasientene som både har kreft og nevrologisk sykdom, er det altså en fremtid med utsikter til fortsatt stor sykdomsbyrde og høy dødelighet.
Hjernesvulster rammer i alle aldre og er den hyppigste solide kreftform hos barn, og samtidig den hyppigste årsak til kreftdødelighet hos barn. Hjernesvulster er den syvende hyppigste kreftform hos voksne i Norge og den høyeste bidragsyteren til tap av livskvalitet hos pasienter med hjernesykdom under 50 år. Hjernesvulster er hyppigst i Norge og Island sammenlignet med resten av verden. Vårt helsevesen oppdager dem, men klarer ikke å behandle dem.
Det finnes mange forskjellige
Vårt helsevesen oppdager dem, men klarer ikke å behandle dem.
12 HJERNE DET :3/2022