Page 14 - Hjerne Det! 3/2022

NYTT FRA FORSKNINGEN
Døgnrytmegener kan fungere som
diagnostiske og prognostiske biomarkører for gliomer
En studie i BioMed Research Inter- national forklarer hvordan forstyrrel- ser av døgnrytmegener (CCGer) i hjernen kan påvirke kreftvekst samt effektiviteten av gliombehandlinger. For å vurdere påvirkningen som endringer av CCG har på diagnose og prognose av gliom, brukte forsker- teamet avanserte beregningsteknikker for å analysere det rytmiske uttrykket av CCG i hjernen. Etterforskerne identifiserte fire CCG-er; ARNTL, NPAS2, CRY2 og DBP hvis aktivitet var sterkt knyttet til total overlevelse hos gliompasienter. Ytterligere under- søkelser viste at disse funnene nøy- aktig kunne forutsi sykdomsfor-
løpet og aggressiviteten til svulstene. Pasientprøver tatt om natten for de fire CCG-ene hadde høyere predik-
sjonsevne. Forskerne konkluderer med at disse funnene kan bidra til å oppdage gliomer så tidlig som mulig, noe som fører til tidlig kreftinterven- sjon. For å få de beste resultatene er det nødvendig å ta prøvene på natten. Prøver tatt om morgenen kan gi mer utydelige resultater og med det bidra til å utsette behandling av gliomene. Forskerne fant også en sammen- heng mellom når Temodal ble gitt
og effekten av medisinen. De mener
å ha påvist klare sammenhenger mellom klokkegener som biomarkører og effekten av kronoterapi.
Kronoterapi er en behandlings- form som baserer seg på at en rekke kroppsfunksjoner varierer gjennom døgnet. Ved å utnytte de tider av døgnet hvor kroppens organer tåler
belastningen best, kan man redusere bivirkningene og ha best mulig effekt på kreftsvulster, som ikke har den samme døgnrytmevariasjonen som kroppens normale organer har.
En studie ved Statens arbeids- miljøinstitutt (STAMI) har tidligere gitt indikasjon på at endringer i genet som koder for reseptoren for hormo- net melatonin kan gi økt risiko for brystkreft. Tidligere studier fra STAMI og andre har vist at natt- arbeid og spesielt langvarig arbeid i skiftordninger med mange netter i strekk øker risikoen for brystkreft. Døgnrytmene våre kan altså spille
en stor rolle for mange krefttyper,
og det er hensiktsmessig å benytte natten til å sove, såfremt det er mulig.
Les artikkelen her: https://www.hindawi.com/journals/bmri/2022/9774879/ Det kompliserte samspillet i kroppen blir ikke mindre komplisert å forstå når man ser
15
BioMed Research International
hvordan døgnrytmegenene virker sammen med andre gener.
BRIP1 ESPL1 ARHGAP11A DTL CHAF1A
NEMP1 RAD51 PTBP1
TIMELESS CDK2 WDHD1
NDRG4
STOX1 CIPC KLF15 RHOBZBTB16 OBI1-AS1 AL035413.1
FBXO44
FAIM2 SLC25A23 LIMCH1
TOLLIP
TSR2 FAM234B PDK2
ZNF558UTP20FAM126A TBC1D17 AVPI1
DDIT4 EXOC6B PER1
ADD3
SORL1 PTPN4
FUT9 MARF1 FAM199X
CRY1
TNPO1
FKBP8 DBP AC013472.2
DLC1 IGIP
SIPA1L1 HSD17B14
CDIP1 B4GAT1
LPIN1 KIF1B PER3
FOXO1 AKAP11 ZHX3
LMNB1
NR1D1 NAT8L GRAMD1B
KLF9 CPEB4 LIFR PPTC7
RORA MAST4 TP53BP2
COPB1BZW1
ARSD PLEKHG1
OLIG2
NR1D2 DPP8 ASH1L
CDC6
FOXM1
FBXO17
PINLYP
ARNTL
SLC2A10 BCAP29 ANXA5
RALB NPAS2
TEF
PPM1L
TUB TOM1L2
PER2
CTIF SNRPCMTM4 DZIP3 YBX1
(a)
AC120036.4 AC016738.1
KIF3A
TMOD2
ABI2 SCAPER PURA
PIK3CB
NR3C2 NCOA1
GOLGB1 SRP72
CRY2
ARHGEF12 PIAS1
MINDY2 EXOC1
AASDH TTBK2
Cor=0.82 (P<0.001)
Cor=0.705 (P<0.001) Cor=0.666 (P<0.001) Cor=0.723 (P<0.001)
PPAT Cor=0.631 (P<0.001)
14 HJERNE DET :3/2022
ACSS3 FAM3C2
RAB3D
ALDH5A1 ATP6V1G2
MADD SLC6A1
USP47
CLOCK KIAA1109
MBOAT7
DYNLT3 PFKM PHYHIPLNAP1L3
xpression (log2) 00 10000 15000
2 expression (log2) 6000 10000
expression (log2) 000 10000 15000
2 expression (log2) 6000 10000
expression (log2) 0 6000