Page 15 - Hjerne Det! 3/2022

Risiko for sekundærsvulster etter strålebehandling lavere enn antatt
En studie publisert i The Lancet Diabetes and Endocrinology evaluerte risikoen for en ny hjernesvulst etter ulike typer strålebehandling gitt
for hjernesvulster, som ikke er
kreft, rundt hypofysen i hjernen.
I denne store studien av 3679 pasi- enter fordelt på seks hypofysesentre
i Storbritannia og Italia, sammen- lignet forskere behandlings- og ikke- behandlingsgrupper med lignende overvåking via vanlige skanninger i stedet for sammenlignet med befolk- ningen generelt. Selv om det var økt risiko for en sekundær svulst etter strålebehandling, med dobbelt så stor sannsynlighet for å utvikle svulster enn kontrollgruppen, var risikoen betydelig lavere enn beregnet. Resul- tatene inkluderte data fra hypofyse- adenomer og kraniofaryngiom, hjernesvulster som ikke er kreft,
men utvikler seg i bunnen av hjernen. Disse to typene svulster står for nesten 16 prosent av alle hjernesvulster.
Studien bør etter forsker- nes mening gi mer tillit
til at selv om det er
en økt risiko etter strålebehand-
ling, er denne
risikoen liten
og mindre
enn tidligere
antatt.
Resultatene av
studien har
direkte implika-
sjoner i klinisk
praksis og veiledning av
klinikere når de veileder pasiente- ne om risikoene og fordelene ved strålebehandling.
Aktivering av STING-banen kan bidra til å gjøre glioblastomer mer mottakelig for immunterapi
En studie publisert i PNAS presente- rer en potensielt ny tilnærming for å forbedre effektiviteten av immuntera- pi for glioblastomer. Forskerne brukte biologisk nedbrytbare implantater ladet med et medikament som retter seg mot en vei kjent for å stimulere immunsystemet kalt Stimulator of Interferon Genes (STING). Under normale omstendigheter er ikke immunsystemet i stand til å oppdage kreft som et fremmedlegeme som må fjernes, men aktiveringen av STING- banen «vekker» immunsystemet, og hjelper cellene til å detektere at disse er kreftceller. Studiens funn tyder på at aktivering av STING-banen kan bidra til å gjøre glioblastomer mer sårbare for immunterapibehandlinger.
Den nye leveringsmetoden gjør
det mulig for forskere å overvinne utfordringen med blod-hjernebarrie- ren, som forhindrer effektiv levering av medikamenter til svulster i hjernen.
Forskerne prøvde ut denne leveringsmetoden i musemodeller av glioblastom, og fant ut at behandling fremmet langsiktig overlevelse og immunminne. De beskriver i artikke- len et skifte i tumorimmunlandskapet etter behandling, med en tilstrømning av medfødte immunceller inkludert inflammatoriske makrofager, nøytro- filer og naturlige dreperceller (NK).
Ytterligere eksperimenter viste at
NK-celler var kritisk; utarming av disse cellene reduserte responsen.
Forfatterne bemerker at mens funnene deres er lovende, stimulerer de en sterk immunrespons i hjernen og dette må gjøres med stor forsik- tighet. Studiet er et viktig bevis på prinsippet, men ytterligere utvikling, optimalisering og nøye utprøving
av leveringssystemet er nødvendig. Forskerne ønsker også å prøve ut ulike medikamentkombinasjoner for å finne ut hvilken tilnærming som kan være mest effektiv. Fremgangen hittil krediteres samarbeidet mellom nevrokirurger, kreftforskere og bio- medisinske ingeniører.
Les mer her: https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.2111003119 HJERNE DET " 3/2022 15
NYTT FRA FORSKNINGEN
ILLUSTRASJON: COLOURBOX