Page 18 - Hjerne Det! 3/2022

Lik tilgang for alle
– hva betyr det egentlig?
I ROLF J. LEDAL J
Nye metoder som system er etablert
for å:
: Gi pasienter trygghet for at
metoder som innføres er vurdert
med hensyn til effekt og sikkerhet : Understøtte likeverdig og rask
tilgang til nye og innovative metoder : Vise nytte og ressursbruk for nye
metoder sammenliknet med
eksisterende behandling
: Bidra til revurdering av eksis-
terende metoder når det er tvil om
metodens nytte eller sikkerhet : Fremskaffe et kvalitetssikret grunnlag for prioritering og
beslutning
: Gi transparente prioriteringer
og beslutninger
Gjennom dette systemet skal systemet altså gi likeverdig og rask tilgang, mens pasientene dessverre opplever
at systemet er svært mye tregere enn andre lands systemer. De danske medicinrådene som der har ansvar for metodevurderingen har et krav om at metodevurdering ikke skal ta lengre tid enn 16 uker.
Prinsippet om at alle skal få lik tilgang til legemidler kan forstås på flere måter. En måter er at alle pasienter med diagnosen skal få tilgang til behandlingen. En annen
er at det innenfor landets helseregio- ner skal være tilgang på metoden. Norge er et lite land, og vi har regionale helseforetak som varierer
i størrelse fra ca. 500 000 til over
3 000 000 innbyggere. Innenfor dette er det ment at alle skal få likeverdig behandling, basert på bestemmelsene i lovverket og prioriteringsforskriftens §2 som sier følgende:
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighets- loven §2-1b andre ledd, når:
a. pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og
b. den forventede ressursbruken står i et rimelig forhold til den forvente- de nytten av helsehjelpen.
Forventet nytte av helsehjelpen vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at helsehjelpen kan øke pasientens livslengde og/eller livskvalitet gjennom å gi økt sann- synlighet for:
a. overlevelse eller redusert funk-
sjonstap
b. fysisk eller psykisk funksjons-
forbedring
c. reduksjon av smerter, fysisk eller
psykisk ubehag.
Det ligger altså en klar vurdering av pasienten på individuelt nivå når det gjelder valg av behandling.
Endringer etter evalueringen
En gruppetilnærming er foretrukket fra myndighetene når det sees på kostnadene ved behandling, og det er ikke adgang til å skille mellom de enkelte pasienters samfunnsøkono- miske bidrag gjennom skatt, arbeids- livsdeltakelse eller annet når beslut- ning om behandlingsmetoder skal gjøres i Nye metoder. Dette med- fører altså at det på overordnet
nivå foretas en vurdering hvor lik tilgang i alle helseregioner og for alle pasienter i utgangspunktet skal være avgjørende, mens det på behandlers nivå skal være den vanlige vurderingen om behandlin- gen gir vesentlig utbytte for pasi-
enten når det gjelder overlevelse og livskvalitet.
Som beskrevet tidligere i dette bladet, var det fra helse- og omsorgs- ministeren gitt uttrykk for at det var en geografisk forståelse av dette med tilgangen, og ikke en medisinsk forståelse som var det korrekte.
Når det gjelder vår rett til behandling, så er denne koblet mot forventet utbytte og ressursbruk, noe som neppe kan sies å være så enkelt å fastslå, spesielt for de med sjeldne diagnoser og sammensatt sykdoms- bilde. I motsetning til det danske Medicinrådet som er uavhengig, har vi også i Norge et system som medfører at de regionale helseforetakene er gitt i oppdrag å ta beslutningen om hvilke behandlingsmetoder som skal tilbys. Dette er en del av sørge-for-ansvaret som gjør at det er en lukket prosess med liten grad av uavhengighet.
For å sikre at Nye metoder gjør en best mulig jobb, er det foretatt en evaluering og det er gitt oppdrag til de regionale helseforetakene om å utvikle systemet etter evalueringen. Dette har blitt gitt gjennom opp- dragsdokument fra Helse- og om-
ILLUSTRASJONER: COLOURBOX
18 HJERNE DET :3/2022