Page 19 - Hjerne Det! 3/2022

sorgsdepartementet. I mai svarte helseforetakene med statusrapport på hvordan de hadde mottatt oppdraget og hvordan de ville løse dette frem mot høsten. Det ser ut til at det er vilje til å lære noe av det danske systemet, og at det blir en endring i referansegruppen for Nye metoder som i dag har mer enn 20 deltagere, til å bli to grupper. Den ene skal ha ansvaret for legemidler og den andre skal ha ansvaret for metoder som ikke er legemidler. Antallet saker som har
blitt fremmet til vurdering har økt voldsomt (seks ganger så mange) siden Nye metoder ble opprettet, og det er nok en klok vei å gå videre med en deling av referansegruppen.
Vi trenger tydelige tidskrav til prosessen
Andre tiltak som det jobbes med er
å øke brukermedvirkningen, å lage en prosessveileder for arbeidet i systemet, tiltak for raskere saksbehandling og økt involvering av klinikerne som behandler pasientene. Noe vi ofte
får høre som en forklaring på hvorfor det tar så lang tid i Norge er at lege-
middelindustrienbruker lang tid på å gi tilstrekkelig dokumentasjon.
Hvorfor det er mulig å ha 16 uker som prosesstid i Dan-
mark med de tilsynelatende samme kravene til dokumen-
tasjon som i Norge, vites ikke. Kanskje er det nettopp det at de har satt denne
tidsrammen som hjelper på å få prosessene raskere
gjennom, og at Medicinrådet er uavhengig slik at det er enklere
å få gjennomført prosessene der?
Det som er klart er at det pr. i dag er en utfordring når det ikke er mulig å få tilgang på nye behandlinger til norske pasienter så lenge det er et krav om at alle skal ha lik tilgang til behandlingen. Etter hvert som vi ser at kunnskapen om f.eks. glioblasto- menes biologiske forskjeller er at det er så mye som spiller inn, at det ikke er slik at glioblastompasienter kan sees på som en homogen gruppe. Behovet for å heller åpne opp for at noen kan få tilgang til nye behand- lingsmetoder vil medføre at det blir en viss forskjell på behandlingen, men dette må vurderes av klinikerne som behandler pasientene. De må fortsatt se på forventet nytte og ressursbruk, og vil nok som i dag også forsøke å unngå overbehandling av pasienter. Så lenge de ikke har fullstendig oversikt over alle sider ved biologien ved den enkelte tumor, må de tillates å gjøre sine vurderinger og til tider forsøke utprøvende behandling utenfor kliniske studier. I en situasjon hvor pasienten står i fare for å dø
og ordinær behandling ikke virker,
så må ikke kravet om lik tilgang for alle bidra til å ta livet av pasienten raskere. ◗
Folketingets syv prinsipper for prioritering av sykehuslegemidler De syv prinsippene står ikke alene. Det er ytterligere to prinsipp, som kan tas i bruk: Alvorlighetsprinsippet: Vi vil akseptere større omkostninger hvis det er meget alvorlig sykdom.
Forsiktighetsprinsippet: Vi vil ikke akseptere vesent- lige økninger i samlede utgifter grunnet én behandling. FIGUR: MEDICINRÅDET
HJERNE DET " 3/2022 19
BE HA
NDLI GN