Page 6 - Hjerne Det! 3/2022

OP LI TI K
OG
MAS
NUF N
Den store helsedebatten.
og de slipper å drive en næringsdrift i tillegg til å behandle pasienter. Antall timer den enkelte lege da legger ned i arbeidet blir da gjerne lavere enn ved næringsdrift og dette igjen medfører at det blir behov for flere leger for å dekke etterspørselen for timer som pasientene har.
Før stortingsvalget i fjor lovte Arbeiderpartiet å styrke fastlege-
ordningen med 350 millioner kroner. 100 av disse har så langt blitt lagt inn
i budsjettene, men det er ennå ikke en styrking av basistilskuddet som mange tar til orde for. Fagutvikling og reduksjon av arbeidspresset er i tillegg til økning av basistilskuddet det som etterspørres mest.
Sykepleiermangel
Også behovet for nok sykepleiere
er en utfordring som hører til det komplekse bildet som vår offentlige helsetjeneste er. Gjennom korona- pandemien er det avdekket et stort behov for intensivsykepleiere, selv i det landet som har størst dekning av sykepleiere ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Sammenlignet med hvordan sykepleiernes arbeidskapasi- tet brukes i Norge sammenlignet med andre land, kan det kanskje være noe å lære. Debatten om nok sykepleiere og leger vil neppe stilne med det
første, men kanskje er det også en mulighet for at en debatt om hvordan arbeidet skal organiseres vil komme i fremtiden. Med en master i avansert klinisk allmennsykepleie er det kanskje oppgaver som kan overføres fra en fastlege til en slik sykepleier med spesialistgodkjenning. Pasien- tene er opptatt av gode tjenester av høy kvalitet, og ikke nødvendigvis hvem som står for dem ved et «lege- kontor».
Desentralisert kreftbehandling
Et annet tema som ble diskutert var utvikling innenfor kreftbehandling. Det er sterke ønsker om desentrali- serte helsetjenester og at det ikke
skal være store distanser mellom sykehusene. Når det gjelder kreft- behandling har denne blitt mer og mer avansert, og i mange tilfeller er det et større behov for sentralisering for avansert behandling enn desentra- lisert behandling. Behandlere må
få tilstrekkelig klinisk erfaring og pasientene trenger avansert utstyr for å få rett behandling.
Nye behandlingsmetoder
Statssekretær Karl Kristian Bekeng fra Helse- og omsorgsdepartementet var den som fikk fronte regjeringen
i den første debatten om nye kreft-
medisiner under Arendalsuka.
Ikke uventet var hans budskap temmelig likt som det vi har hørt over flere år fra «systemet»; når nye metoder skal inn må det være penger nok og andre behandlinger må ut. Utrolig nok har vi ikke fått eksempler på at behandlingsmetoder fases ut,
så argumentasjonen høres ganske
så utdatert og lite relevant ut, fra en pasients ståsted. Kostnadene ved utsettelser av behandling er også noe som kan øke kostnadene. Det handler kanskje mest om hvordan man regner på det og om man holder seg strengt innenfor egen «silo» eller hever blikket.
Nye metoder har fått en alvorlig svikt i troverdighet og tillit gjennom årene, og kanskje er dette ufortjent plassert på de regionale helseforetake- nes skuldre. Noen ganger er det etter sigende størst forsinkelse i prosessen pga. manglende dokumentasjon fra legemiddelindustrien. Betalings- viljen henger også sammen med graden av dokumentasjon av effekten behandlingen har. Det som synes som en avklart sak er at det er nødvendig med økt involvering av brukere og klinikere i beslutningsprosessene.
Tone Wilhelmsen Trøen var tydelig på at vi trenger en ny legemiddelmelding og økt tillit til systemet også hos klinikerne. Som en liten refleksjon fra en pasients ståsted så kan det synes
6 HJERNE DET :3/2022