Page 7 - Hjerne Det! 3/2022

som at debatten fortsatt raskt dreies mot økonomi og lite i retning av etikk. Med det danske Medicinrådet som modell kan vi kanskje komme oss et stykke videre i norsk prioriterings- debatt, også.
Prehabilitering
Prehabilitering som innsatsfaktor
for å tåle kreftbehandling er et
viktig område for All.Can Norge
som Hjernesvulstforeningen er medlem av. Et annet medlem er Aktiv mot kreft som hadde et glimrende møte om dette, ledet av Ole Petter Hjelle. Med et solid panel ble det debattert om trening var det rette begrepet eller om aktivitet heller skulle benyttes. Viktigheten av aktivitet og positiv holdning til kropp og bevegelse fra tidlig alder for å bygge gode vaner for aktivitet senere
i livet ble et poeng i debatten. Det å ta tilbake «røykepausen» men da som en aktivitetspause er et av forslagene. Kanskje er det et pluss både for den ansatte og arbeidsgiver om arbeidet avbrytes med noen fysiske pauser.
Mennesker er ikke fra naturens side ment å skulle sitte på bakenden. F.eks. dartspill, knebøy og tøynings-
øvelser i løpet dagen er kanskje det som sikrer både større effektivitet
og lengre og bedre liv for kontorister som ellers kun trimmer lattermusk- lene når dagens «Lunch-stripe» leses på skjermen. Barn får lettere diagno- ser som ADHD når de må sitte stille gjennom dagen. I de skolene som har større fokus på aktivitet er det færre som får slike diagnoser. Dessverre er det alltid en konkurranse om tid i skolen, og det er fort slik at aktivitet prioriteres ned når det er så mange andre ting som skal prioriteres.
Aktivitet er også en god styrking av evnen til å tåle stress og påkjenninger.
Fremfor skippertakspregede livsstilsintervensjoner med store omlegginger er det nok enklere få inn en viss grad av snikaktivisering gjennom hverdagen. Lekeplasser for aldersgruppen 0–100 år er ennå ikke noe som er vanlig i byplanlegging i Norge, men det kan være en kritisk suksessfaktor. Slike lekeplasser kan være gode steder å bygge fysisk og psykisk kapasitet. Skrøpelighet kan forebygges og motvirkes.
Også Pusterommene som kreft- pasienter kan få tilgang til har sin berettigelse. Ved en kreftdiagnose kan det være viktigere å bygge opp
å gå fra 0 til litt, er viktig. Litt er
så utrolig mye mer enn ingenting. Ventetiden kan benyttes til å bygge
mestring. Selv om ikke «det handler ikke om hvordan du har det, men om hvordan du tar det» har sine klare begrensninger, er det hevet over enhver tvil at den som føler at en takler det som livet har å by på lever lykkeligere enn den som legger seg ned og gir opp.
Bruk brukeren
Et viktig tema vil alltid være hvordan pasienter og pårørendes erfaring og kunnskap kan brukes i helsetjenes- tene. Dette er også noe som har inter- nasjonal oppmerksomhet, men det
er lite forskning på området som gir oppløftende resultater. Vi er nok fortsatt i startgropen når det gjelder å anerkjenne og respektere all den kunnskap som er samlet mellom ørene på den som har gått gjennom sykdom og behandling. Pasientvalg og -samarbeid kan organiseres gjennom brukerstyrte poliklinikker, noe Sørlandets sykehus har startet et arbeid med. Kim Fangen er erfarings- konsulent og prosjektleder for arbeidet ved Sørlandet sykehus.
Den første brukerstyrte poliklinikken åpnet der i 2012, så de har nå ti års erfaring med å involvere brukerne i større grad. Ingen sitter på den hele og fulle sannheten, kun gjennom samarbeid får vi bedre tjenester. Samproduksjon for å nå målene
gir bedre resultater for alle. ◗
Marian Hussein (SV) og Tone W. Trøen (H),
to viktige stortingsrepresentanter som må hjelpe oss å få regjeringen på rett spor når det gjelder hjernesvulstpasienter.
pasientens egen evne til å motstå sykdommens og behandlingens påkjennin- ger enn å operere raskt. Det å unngå funksjons-
tap mellom diagnose og behandling er viktig for mange pasienter. Bare det
Med så mange politikere på besøk tillot noen seg en litt frisk skilting
av sitt tilbud.
HJERNE DET " 3/2022 7
OP LI TI K
OG
MAS
NUF N