Page 6 - Hjerne Det! 03-2025

FN CRPD inn i mennesk
I ROLF J. LEDAL J
Regjeringen har etter snart fire år i posisjon endelig levert
den etterlengtede lovsaken til Stortinget, hvor de foreslår å
lovfeste FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funk-
sjonsevne i menneskerettsloven.
Organisasjonene har fått støtte
fra to av tre i ekspertutvalget
som regjeringen satte ned,
og vi ser frem til at Stortinget skal
behandle saken i kommende sesjon.
Hva er FN CRPD?
FN-konvensjonen 13. desember 2006
om rettighetene til mennesker med
nedsatt funksjonsevne (CRPD) gir et
sett med minimumsregler for rettig-
heter. Norge tiltrådte denne konven-
sjonen i 2013, og har således vært
bundet av denne. Det er i konvensjo-
nen en rekke bestemmelser som skal
hindre at funksjonshemming gir
fattigdom og at fattigdom gir funk-
sjonshemming. Vi har i Norge en
egen del av grunnloven som omhand-
ler menneskerettigheter og vi har
bestemmelser i diskriminerings- og
tilgjengelighetslovgivningen som skal
sikre rettigheter. Konvensjonens
hovedformål er å sikre personer med
nedsatt funksjonsevne like muligheter
til å realisere sine menneskerettigheter,
samt å bygge ned hindre som vanske-
liggjør dette. Konvensjonen skal bidra
til å motvirke diskriminering på
grunn av nedsatt funksjonsevne.
Norsk lovgivning og praktisering av
denne skal i utgangspunktet være fullt
ut innenfor konvensjonens regler.
Regjeringens arbeid
med konvensjonen
Kultur- og likestillingsdepartementet
nedsatte 2. desember 2022 et juridisk
ekspertutvalg som skulle utrede
inkorporering av CRPD i norsk lov.
Utvalget fikk følgende sammenset-
ning:
: Høyesterettsdommer Hilde
Indreberg (leder)
: Professor i rettsvitenskap Kjetil
Mujezinović Larsen
: Tidligere regjeringsadvokat Sven
Ole Fagernæs
Utvalgets mandat var å utrede
inkorporering av CRPD i norsk lov
og gi en anbefaling om hvordan
konvensjonen bør inkorporeres.
Utvalget skulle beskrive de rettslige
konsekvensene av inkorporering
sammenlignet med andre gjennom-
føringsmåter og særskilt vurdere
inkorporering i menneskerettsloven.
Som et alternativ skulle utvalget
vurdere inkorporering i likestillings-
og diskrimineringsloven. Utvalget
skulle gi en analyse av konsekvensene
av de ulike alternativene og redegjøre
for forskjellene. Det fremgikk også av
mandatet at det ville være naturlig
med en fornyet vurdering av om
norsk rett er i overensstemmelse med
konvensjonens krav, og om det fore-
ligger mulig eller faktisk motstrid
mellom norsk rett og CRPD. Utvalget
skulle også vurdere behovet for
eventuelle lovendringer for å sikre
oppfyllelsen av CRPD.
Utvalget leverte sin utredning 15.
januar 2024. Utvalgets innstilling er
ikke enstemmig. Utvalgets flertall
(Indreberg og Larsen) anbefaler at
CRPD inkorporeres i menneskeretts-
loven og antar at de rettslige konse-
kvensene av å inkorporere konvensjo-
nen vil bli begrensede. Flertallet
fremhever at konvensjonen ikke har
som mål å gi funksjonshemmede nye
menneskerettigheter. Utvalgsflertallet
fremhever at CRPD avklarer innhol-
det i eksisterende rettigheter og viser
hva statene må gjøre for at menneske-
rettighetene skal bli virkeliggjort for
funksjonshemmede på lik linje med
andre. Flertallets hovedargument for
å inkorporere konvensjonen i mennes-
kerettsloven er signalverdien om
konvensjonens politiske og rettslige
status, og at det vil bidra til likebe-
handling av FNs kjernekonvensjoner
i norsk rett.
Utvalgets mindretall (Fagernæs)
er uenig med utvalgsflertallet i at
inkorporering av CRPD kun vil få
begrensede rettslige konsekvenser.
Mindretallet viser til at mange av
konvensjonsbestemmelsene, i større
grad enn andre inkorporerte kon-
vensjoner, pålegger langtrekkende
handlingsplikter, og at CRPD-komi-
teen strekker ordlyden i konvensjonen
svært langt. Dette vil ifølge mindre-
tallet kunne ha stor betydning for
kommunenes økonomi og mulighete-
ne for prioritering mellom viktige
formål. Mindretallet mener at
konvensjonen ikke bør inkorporeres,
subsidiært at konvensjonen inkorpo-
reres i likestillings- og diskrimine-
ringsloven.
Hvorfor er det viktig å lovfeste
denne i menneskerettsloven?
Hovedgrunnen til at vi har vært
opptatt av å lovfeste konvensjonen i
menneskerettsloven er at denne har
såkalt forrang fremfor andre lover.
Det betyr at det som er inntatt i
menneskerettsloven gjelder når en
annen lov har bestemmelser som kan
begrense rettigheter. Som det fremgår
av utvalgets utredning, er det i praksis
ikke stort av nye rettigheter som vil
komme som en følge av lovfesting i
6
HJERNE DET : 3/2025