Page 18 - Hjerne Det nr. 4/2020
P. 18

Tusen takk!
















          I  ROLF J. LEDAL J
          Under pandemiens oppstart ble det fort klart                       for at dere orker å stå opp og gå på jobb
         at helsepersonellet ved norske sykehus gjorde en                    hver dag, når dere vet at det dere må
         fantastisk innsats for de koronarammede.                            møte noen med tunge og triste beskje-
                                                                             der, eller være der med omsorgen etter at
                                                                             legen har hastet videre til neste pasient.
          Plutselig sto befolkningen ute på  som akkurat har gitt beskjeden om   Dere er unike for oss der dere står midt
          balkonger og i gaten og klappet takt- at nå er det veis ende. Da er man nok  i den krevende balansen mellom å være
          fast for dem som sto midt oppe i det  mer opptatt av å tenke på det som lig- medmennesker og behandlere. Vi skulle
          med gule frakker, ansiktsmasker og  ger foran seg enn å takke.     så gjerne gitt dere hver deres blomster-
          hansker gjennom lange vakter. De for-                              bukett og klapp på skulderen, men kan-
          tjener sin takk og er nok mange steder  Vit at vi er takknemlige selv  skje blir det bare et lite nikk til takk
          godt i gang med samme kjøret nå som  om vi ikke husker på å si det. Vi er gla- mens det står på som verst. Vi vet at det
          koronapandemien har skylt en bølge  de i dere og beundrer dere for deres   også er penger å tjene og lettere dager for
          av virus over oss igjen.         kunnskap, evne og vilje til å gjøre en  de som velger å jobbe med kosmetisk
                                           forferdelig situasjon så god som mulig  kirurgi, trange forhuder og inngrodde
          Noen som kanskje sjelden får  innenfor de rammer dere har for å ut- tånegler. Det er viktige oppgaver det
          en takk, det er jo de som så ofte ser at  føre jobben deres. Uten dere hadde det  også, men for oss er det dere som er top-
          det kommer til kort med behandlin- ikke vært et fnugg av håp; ikke et lys- pen og som utgjør hele forskjellen. Det
          gen, våre kjære spesialister. Leger, syke-  glimt i tilværelsen.   dere gjør hver dag, før, under og etter
          og hjelpepleiere som hver dag jobber                               pandemier og annet som måtte trefe
          med alvorlig syke hjernesvulstpasien- Så tusen takk for alt dere er for  samfunnet, er det ingen andre som gjør.
          ter får ikke den samme oppmerksom- oss og alt dere gjør for oss. Tusen takk  Vi er dere evig takknemlige!  ◗ ◗
          heten. De har også lange vakter og det
          hender nok rett så ofte at de tar med
          seg jobben hjem og prøver å finne flere
          og bedre svar på alle de gåtene de blir
          stilt overfor.

          Hjernesvulstpasientene,
          pårørende og Hjernesvulstfore-
          ningen er kanskje ikke de som
          trekker ut på balkonger og i gatene
          for å klappe for den fenomenale
          innsatsen våre behandlere legger
          ned på våre vegne. Vi er kanskje
          dem som med et håndtrykk og
          fuktige øyne takker mer lavmælt.
         De sterke følelsene holdes
          kanskje mest inne i oss når
         vi møter nevrokirurger,
          nevroonkologer, nevrolo-
          ger, pleierne på sengepos-
          ten og andre. Noen ganger
          klarer ikke heltene i hvitt og
          grønt å hjelpe oss så mye som de
          ønsker, da er det heller ikke lett å
          huske på å si takk. Hvem takker legen



           18  HJERNE DET : 4/2020                                                                                    FOTO: MORTEN HERNÆS
   13   14   15   16   17   18   19   20   21   22   23