Page 12 - Hjerne Det! 4/2022

NI
VRET UJ
to statsråder har et særskilt godt samarbeid, da likestilling og inklude- ring er to sider av samme sak. Trette- bergstuen erkjenner at det dessverre fortsatt er en del silotenking og at samfunnet har et stykke vei å gå for å komme ut av silotenkingen. Hun er enig med oss i at det er god samfunns- økonomi i å få flest mulig i et utdan- ningsløp og ut i arbeidslivet, og at de med funksjonsnedsettelser skal møte et åpent og inkluderende arbeidsliv.
Hvilke tiltak på kort og lang sikt vil du benytte for å nå målet om et åpent og inkluderende arbeidsliv?
SVAR: Det er viktig for regjeringen at folk med nedsatt arbeidsevne og helsemessige utfordringer skal gis bedre muligheter til å utnytte sin gjenværende arbeidsevne, og at det skal bli enklere å kombinere trygd med inntektsgivende arbeid.
Det er særlig viktig å få unge mennesker som i dag mottar trygde- ytelser, i arbeid og aktivitet. Derfor innfører vi en ny ungdomsgaranti for å sikre at unge som trenger hjelp til å komme i arbeid får tidlig inn- sats og tett oppfølging så lenge
det er nødvendig. Målgruppen er personer under 30 år som har behov for arbeidsrettet bistand for å få arbeid, herunder mottakere av arbeidsavklaringspenger. En bedre samordning av tjenester fra arbeids- og velferdsforvaltningen, helsetje- nestene og utdanningssystemet skal motvirke at ungdom og unge voksne faller på utsiden av skole og arbeid. Målet er at flere skal fullføre utdanning og komme i jobb.
Regjeringen foreslår også å styrke individuell jobbstøtte (IPS) for personer med psykiske lidelser og/ eller rusproblemer, iverksette et for- søk med ny tilskuddsordning for til- rettelagt fag- og yrkesopplæring, samt å igangsette forsøk med tettere oppfølging av deltakere i varig til- rettelagt arbeid i ordinær virksomhet.
Regjeringen ønsker også tiltak som kan stimulere arbeidsgivere
til å ansette personer med nedsatt arbeidsarbeidsevne. Vi foreslår
et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye uføre under 30 år og som ellers ville fått 100 prosent uføretrygd.
Kostnader til sykepenger er en utgiftspost som en del politikere ønsker å få redusert. Sammen med arbeidsavklaringspenger er dette kostnader som er nødvendige for å få behandlet og rehabilitert mennesker slik at de forhåpentligvis skal kunne returnere til arbeidslivet. Etter vårt syn er dette da investeringer i frem- tidig samfunnsøkonomisk gevinst, når mennesker kan fortsette å delta i arbeidslivet og sørge for egen inntekt.
Dessverre er det slik at retten
til sykepenger er begrenset til 12 måneder, uavhengig av om det er fullt eller gradert uttak av sykepenger, og etter dette er det arbeidsavklarings- penger som er det primære for de aller fleste. Oppsigelsesvernet etter arbeids- miljøloven opphører også sammen med sykepengeperioden. Man risi- kerer dermed ved en sykdom som har lengre behandling enn 12 måneder
og gir behov for fravær i 40 prosent
at man etter 12 måneder ikke får sykepenger og at man heller ikke
har rett til arbeidsavklaringspenger. En arbeidsgiver kan også da si opp den ansatte i den delen av stillingen som den ansatte ikke kan fylle.
Hva kan du som ansvarlig statsråd bidra med for å legge til rette for
at sykepenger i visse tilfeller kan mottas etter tilsvarende regler som foreldrepenger, hvor disse tas ut kombinert med nedsatt arbeidstid? Hva kan du gjøre for å sikre et sterkere oppsigelsesvern for de som har behov for mer enn ett år for behandling og rehabilitering?
SVAR: Sykepenger gis inntil ett år. Regelverket åpner for at sykepenger kan kombineres med delvis arbeid. Det er et mål i seg selv å få sykmeld- te raskest mulig tilbake i arbeid. Derfor skal gradert sykmelding være førstevalget ved sykmelding.
Regjeringen skriver i Hurdals- plattformen at vi ønsker å prøve ut en ordning hvor sykepengeperioden gjøres om til en tidskonto ved gradert sykemelding. Vi har fore- løpig ikke avklart hvordan vi skal følge det opp, men det er noe vi
vil se på fremover.
Regjeringen har nylig forlenget
IA-avtalen med partene i arbeidsli- vet. Eventuelle justeringer i syke-
lønnsordningen vil måtte drøftes med partene. Det er viktig med bred politisk forankring dersom det skal gjøres større endringer.
En løsning der graderte sykepenger gir forlenget stønadsperiode, vil det innebære en betydelig utvidelse av sykelønnsordningen, med mindre kompensasjonsgraden senkes.
Når det gjelder oppsigelse, er det viktig å være oppmerksom på at det ikke er slik at det etter ett år er klar bane for å si opp arbeidstakere som har vært borte fra arbeidet på grunn av sykdom. Lovens ordning er at arbeidstakerne har et absolutt vern mot oppsigelse på grunn av sykdom det første året. Etter dette er det det vanlige kravet til saklig oppsigelse som gjelder. Det betyr at saklig- heten til en eventuell oppsigelse må vurderes konkret etter en avveining av partenes interesser. Når oppsigel- sesgrunnen er knyttet til arbeids- takers sykdom vil i en eventuell oppsigelse i praksis også måtte vurderes opp mot arbeidsmiljølo- vens bestemmelse om arbeidsgiver tilretteleggingsplikt.
Trettebergstuen er overfor oss tydelig på at mennesker med funksjonsned- settelser skal ha de samme muligheter som alle andre til å delta i samfunnsli- vet – på like vilkår og uten diskrimine- rende barrierer. Funksjonsnedsettelser kan være så mangt, både varige og for en kortere periode av livet. Inkluderin- gen av mennesker som faller utenfor av årsaker som også kan være psykisk relatert i tillegg til somatisk sykdom/ funksjonsnedsettelse er ikke noe som synes enkelt. Tap av livskvalitet hos den enkelte sammen med den reduser- te samfunnsøkonomiske virkningen
et «friskt» liv har, er en trussel for den enkeltes liv og for velferdssamfunnet.
Arbeidsavklaringspenger sikrer noe inntekt i en periode, men gir ikke økonomisk handlefrihet og mulighet for å delta på aktiviteter som koster noe. Maksimal tid på arbeidsavkla- ringspenger har blitt økt, og mange blir gående lang tid uten noe reelt tilbud for å få avklart sin arbeidsevne. For eksempel er det blant vår med- lemsgruppe altfor mange som ikke får nødvendig utredning, re- og habilite- ring, men kun blir passive mottakere av trygdeytelser.
12 HJERNE DET :4/2022