Page 10 - Hjerne Det! 4/2022

SPØRSMÅL TIL ARBEIDS- OG INKLUDERINGSMINISTER
Marthe Mjøs Persen
I ROLF J. LEDAL J
«Det skal bli letere for personer som lever på trygd, å kombinere trygd med arbeid.»
Denne setningen er hentet fra Hurdalsplattformen og er med dette bakgrunn for flere tiltak
som skal sikre at de som ikke lenger kan arbeide i full stilling skal kunne fortsette å stå i arbeid. Konkrete tiltak som er listet opp er blant annet:
: Styrke arbeidsmarkedstiltakene betydelig slik at en større andel av de som står utenfor arbeidslivet får kvalifisering og bistand til å komme i jobb, blant annet ved økt brukt av lønnstilskudd og opplæring. Beman- ningen i NAV må også varig styrkes for å sikre tettere oppfølging av brukerne.
: Øke bruken av ordninger som gjør det lettere å kombinere trygd og arbeid.
: Styrke ordninger som kvalifise- ringsprogrammet, arbeidsforbere- dende trening (AFT), praksisplas- ser og varig tilrettelagt arbeid (VTA) og gjøre dem tilgjengelige for flere.
: Innføre en aktivitetsreform for nye mottakere av arbeidsavklaringspen- ger og uføretrygd, slik at de som kan jobbe noe, gis en jobbgaranti som sikrer reell mulighet til å kombinere trygd og arbeid.
: Forplikte offentlige arbeidsgivere til å ansette flere med nedsatt funksjonsevne.
Statsbudsjettet for 2023 har ikke
vært særlig oppløftende lesning når det gjelder dette området, og i regjeringens forslag til lovfesting av rett til heltids- stilling er «uføretrygd» kun benyttet
en gang, og da i Funksjonshemmedes fellesorganisasjons høringssvar.
Fafo og Riksrevisjonen har etter Stoltenbergregjeringens uførereform sett på virkningene av denne i henholds- vis 2016 og 2017. I budsjettproposi- sjon for 2019 var det en evaluering av den nye uføretrygden som ga et noen- lunde fullstendig bilde av hvordan den har slått ut for de ca. 48 prosent av mottakerne som opplevde reell ned- gang i inntekt som en følge av omleg- gingen fra uførepensjon til uføretrygd. I budsjettproposisjonen for 2020 viser regjeringen til at det i 2018 kun var
18,1 prosent av de uføretrygdete som var registrert med et arbeidsforhold. Senere har også Sysselsettingsut-
valget levert sine to utredninger NOU
2019:7 (Arbeid og inntektssikring
– Tiltak for økt sysselsetting) og 2021:2
(Kompetanse, aktivitet og inntektssik- ring –Tiltak for økt sysselsetting) med forslag til hvordan flere som står utenfor arbeidslivet skal kunne inkluderes.
Det er således ikke slik at uførere- formen har slått til og at restarbeids- evne blir utnyttet. Vi er opptatt av at det skal være en balanse mellom det å la arbeidsinnsats og ansvar for egen inntekt lønne seg. Det å bli straffet økonomisk for sykdom og uførhet er ikke noe som et samfunn som det norske kan være bekjent av, og vi er underlagt konvensjoner som skal sikre at norske innbyggere har velferdsordninger som man kan
leve av.
Når regjeringen nå går inn
for å lovfeste retten til heltid med dette innskjerpe pliktene for arbeidsgivere i arbeidsmi- ljøloven, har dette medført
at også offentlige arbeidsgi- vere har gitt uttrykk for at de mener at dagens
situasjon er god nok når det gjelder målet om flest mulig heltidsstillinger, og at det ikke er manglende bevissthet rundt problemstillingen som er problemet.
Lovfestingen vil etter vårt syn være en ytterligere utfordring for de ca. 500 000 i arbeidsfør alder som enten er mottakere av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Et nærmest forbud mot deltidsstillinger som nye arbeidstakere kan tilsettes i lukker døren effektivt for en stor gruppe med svak økonomisk status. Denne gruppen skulle som en del av uføre- reformen kunne kombinere trygd og arbeid, men all forskning viser at det ikke er enkelt å finne seg arbeid i deltidsstillinger som lar seg kombine- re med uføretrygd. Arbeidsavklarings- penger har også blitt et system hvor mange går år etter år uten å finne seg passende arbeid og ender til slutt opp som uføretrygdete.
10 HJERNE DET :4/2022
FOTO: ASTRID WALLER