Page 8 - Hjerne Det! 4/2022

STATENS LEGEMIDDELVERK:
Lutetiumbasert PET-tracer godkjent
I ROLF J. LEDAL J
Vi har tidligere skrevet om muligheten for å bruke såkalte PET-tracere til behandling og
ikke bare diagnostikk, såkalt teranos- tikk. Isotopen 68Ga/177Lu-PSMA har nå fått sin godkjenning av legemiddelverket til bruk i studien
Teranostikk ved progresjon av grad 3 og 4 gliom.
Hovedmålet med studien er å undersøke hvorvidt diagnostikk
og behandling (teranostikk) med 68Ga/177Lu-PSMA kan gi økt overlevelse og livskvalitet for pasienter med gliom. Studien vil inkludere pasi- enter med tilbakefall av grad 3 og grad 4 gliom, som ikke vil få tilbud om mer kirurgi, strålebehandling
eller kjemoterapi.
Dette er en pasientgruppe som
har kort forventet levetid, men uten noen form for anbefalt behandling,
og det trengs mer forskning for å prøve å gi denne pasientgruppen alter- nativ behandling. Selv om PET-trace- ren PSMA ble laget med tanke på avbildning av pasienter med prosta- takreft, så har mange studier også påvist høyt opptak av PSMA i pasienter med gliom.
Hvis man ser ett høyt spesifikt opptak i kreftvevet ved PET-unders- økelsen ved bruk av 68Ga-PSMA, kan man benytte det samme bære- molekylet (PSMA) sammen med en langlivet radioaktiv isotop (177Lu) for å behandle kreftvevet. Teranostikk er dermed et begrep som kombinerer diagnostikk og terapi, for på den måten å persontilpasse behandlingen.
Eksempel på PET/CT-maskin.
8 HJERNE DET :4/2022
Fordelen med å benytte 177Lu- PSMA er at dette allerede er utført i fase III studier med ca. 2000 pasienter med prostatakreft.
Disse studiene har vist økt over- levelse og få bivirkninger av behand- lingen i denne pasientgruppen.
De viktigste bivirkningene er kvalme, utmattelse og tørr munn. Før denne studien er 177Lu-PSMA behandlin- gen kun undersøkt hos to pasienter med gliom. Hos disse to pasientene
så man at 177Lu-PSMA kan ha et potensial for å kunne behandle pasienter med tilbakefall av gliom, men mer forskning må utføres for
å finne ut om behandlingen har en effekt på overlevelse og livskvalitet.
Denne studien foregår ved NTNU/St. Olavs hospital i Trond- heim og er en del av 180°N (Norwe- gian Nuclear Medicine Consortium) som er et prosjekt for å styrke forsk- ningen knyttet til nukleærmedisin. Universitetene og universitetssyke- husene i Bergen, Trondheim og Tromsø har fått midler fra Trond Mohn stiftelse, Tromsø Forsknings- stiftelse, Helse Nord og Helse Midt- Norge i tillegg til egenfinansiering for å gjennomføre forskning under 180°N-programmet. ◗
ARKIVFOTO