Page 5 - Hjerne Det! 4/2022

FOTO: ILJA C. HENDEL/KULTURDEPARTEMENTET
SVAR: Utgangspunktet vårt er
at alle mennesker må få bruke ressursene sine på en best mulig måte. Det gjelder også personer med funksjonsnedsettelse. Vi har fremdeles en vei å gå for å komme ut av silotenkingen. Det er god samfunnsøkonomi å få flest mulig
i et utdanningsløp og etter hvert delta i arbeidslivet. Folk med funk- sjonsnedsettelse og med helsemessi- ge utfordringer skal møte et arbeids- liv som er åpent og inkluderende,
og de skal kunne delta i kultur- og idrettslivet. Dette forutsetter at offentlige myndigheter og kommu- nene samarbeider godt.
Det er ikke bare under statlig om-
sorg at mennesker med nedsatt funk- sjonsevne får sine rammer bestemt. Det ligger også et stort ansvar på kommunene, det er jo der vi lever og tilbringer våre liv. Lovgivning og kon- vensjoner som FN-konvensjonen om rettigheter til personer med funksjons- nedsettelser (CRPD) er fortsatt et van- skelig område å forstå når det gjelder rettighetene våre. Det er også en uavklart sak hvor denne konvensjonen skal tas inn i norsk lovverk. I Hurdals- plattformen står det at «Regjeringa vil
Inkorporere FNs konvensjon for rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.» Komitéen for rettighetene til mennes- ker med nedsatt funksjonsevne ga i 2019 sine avsluttende kommentarer til Norges rapport. Her er det mange punkter som skal følges opp av de forskjellige departementene, og dette er nok noe som vil ta lang tid å få orden på. Selv om det er andre departemen- ter som i regjeringens dokument med fordeling av ansvarsområder, så ligger det et klart ansvar plassert hos deg og din Avdeling for likestilling, diskrimi- nering og internasjonale saker som har sektoransvar og koordineringsansvar på politikkområdene likestilling og diskriminering, og ansvar for å følge opp internasjonale konvensjoner og internasjonalt arbeid på området.
Når vi leter etter endringer i tråd med de ting som er tatt opp fra FNs side, så er det lite å finne tre år etter merk- nadene ble mottatt av den norske stat.
Vi har forståelse for at nødvendige endringer i lovgivning skal utredes, og at det skal legges inn midler i budsjet- ter for å kvittere ut merknadene.
Det er imidlertid ikke til å komme unna at det i valgkampen forut for
stortingsvalget i 2021 ble lovet at et regjeringsskifte skulle medføre forbedringer for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Kan vi ha et håp om at Frivillighetens år 2022 vil bli etterfulgt av et Funk- sjonshemmedes år i nær fremtid, hvor det settes fokus på å fjerne hinder i samfunnet for å sikre likestilling, likeverd og deltakelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne?
SVAR: Frivillighetens år kom som
et initiativ fra frivilligheten selv, nærmere bestemt Frivillighet Norge. Så ble dette et tiltak i Frivillighetsmeldingen som ble lagt fram i 2018. Så det er mulig for alle å komme med forslag til slike merkeår. Vi må uansett jobbe hver eneste dag for å fremme inklude- ring og deltakelse for alle, uavhen- gig av hvilket «år» det er.
Vi kommer heller ikke utenom momskompensasjon. Her blir det et kort spørsmål: Vil du gå inn for å rettighetsfeste momskompensa- sjonsordningen og sikre at frivillig- heten får raskere og enklere kom- pensasjon for momsen som betales?
'
HJERNE DET " 4/2022 5
NI
VRET UJ