Page 12 - Hjerne Det! 4/2024

Hjelp
– Mamma er forandret
I ROLF J. LEDAL J
Hjernesykdommer er noe dritt, folkelig sagt. Sykdommen i seg selv og behandlingen av denne kan medføre store forand- ringer hos den som blir syk, samt store forandringer i hvordan de blir møtt av familie, venner og kolleger.
nærmeste, uansett hvem de er, bidrar til å gi lykkefølelse. Selv om det er vanskelig å finne de rette ordene på begge sider, så har samværet en positiv effekt. Selv kan jeg huske at en slektning hadde mistet sitt barnebarn i en ulykke på sjøen. Han ble aldri funnet. Det som ville ha vært hans onkel hadde dessverre mistet livet under en redningsaksjon på fjellet,
og jeg slet med å finne de rette ordene når jeg snakket med henne. Hun beroliget meg og sa at det går greit, de hadde jo vært gjennom dette en gang før. Det viktigste er å være sammen med dem, hjelpe med
noen praktiske ting om mulig,
og ikke minst by på en klem og
noe av din tid.
Institusjonsopphold
Når situasjonen tilsier det, er det kanskje slik at pasienten må bo på
et sykehjem eller helsehus i perioder. Er egen omsorgsevne for lav til å klare seg i aktiviteter i dagliglivet så er det ikke forsvarlig å være alene hjemme. Da er det enten en tilværelse med brukerstyrte personlige assistenter (BPA) eller opphold på sykehjem som er løsningen. Det tar tid å få BPA, og da er man gjerne ferdig «avklart» og assistansebehovet er kjent og stabilt over tid. Når det er kort tid siden sykdommen rammet, så er det ofte sykehjemsplass som er det kommu- nen kan tilby. På et sykehjem kan man gjerne bli plassert på et rom med en vilt fremmed, og man kan bli sittende/ liggende der uten å kunne snakke
med andre uten hjelpemidler. Dette er kanskje det verste som kan skje, og savnet etter den vanlige tilværelsen
Noen ganger er forandringene størst i form av personlighets- endringer, andre ganger er det
pasientens evne til å uttrykke seg eller gjøre ting som tidligere som blir mest fremtredende.
Forandring
Hvordan skal man så forholde seg
til at en pasient har blitt forandret? Dette kan jo skje bokstavelig talt over natten, og man får ikke tid til å venne seg til tanken på at forandringer kan komme. Fra et plutselig anfall av noe slag eller en hasteoperasjon kan det
gå lang tid til før en pasient blir den samme som før, eller klarer å opp- arbeide seg funksjon i nærheten av den man hadde før. Dette kan være skremmende og man har kanskje ingen idé om hvordan man skal forholde seg til eller opptre rundt pasienten. Spesielt når språket blir borte, er det både vanskelig å forstå hva pasienten forsøker å kommunise- re. Ting tar tid, både det å venne seg til en stor forandring hos en nærståen- de og rehabilitering og opptrening hos pasienten.
Tid
Tid er nemlig det viktige her. Tid er det stoff vårt liv er laget av, og alle har vi selv en stor råderett over hvordan vi
bruker tiden vår. Det å tilbringe tid sammen med pasienten og gjøre ting som er vanlige i relasjonen mellom dere, det er god medisin for alle. Selv om det smerter å se en av sine foreldre nærmest hjelpeløse eller i hvert fall på langt nær slik som de var tidligere. Noen ganger er ikke det å skulle snakke sammen det viktigste, eller
å gå på tur i marka eller noe annet. Det kan være så enkelt som at man rett og slett er i samme rom som dem, og tilbringer tid sammen med dem. Da blir det også lettere å forstå hva
de forsøker å uttrykke, selv om de mangler språklig uttrykk. Logopedene må gjøre sitt for å bidra til gjenopptre- ning av ferdighetene som sykdommen brutalt tok fra dem, men du kan hjelpe til med å øve litt på vanlig kommunikasjon i en familie.
Samvær
Samvær er i seg selv en del av medi- sinsk behandling. Vi mennesker er sosiale dyr, selv de mest introverte av oss finner noen de vil dele livet med. I verste fall er det kun en katt, men de aller fleste av oss har både familie og venner. Har man levd et liv som etter hvert har medført mindre antall venner, eller man er som menneske typen som har valgt å ha et lite antall venner, så spiller familien desto større rolle. Det å være sammen med sine
12 HJERNE DET : 4/2023