Page 13 - Hjerne Det! 4/2024

ILLUSTRASJON: K / ADOBE FIREFLY
blir stor hos pasienten. Det er heller ikke vanlig at det er god tid og mange ansatte som kan følge opp pasienten
i stor nok grad ved et sykehjem. Er pasienten yngre enn det som er vanlig ved et sykehjem, er det også en ekstra tyngende situasjon. Folk trenger å omgås andre på egen alder. Det å være 45 år og omgitt av 75-åringer er kanskje ikke det som er mest givende. Kanskje er pasienten svært klar i hodet, og har bare andre rundt seg som er preget av demens eller annet som medfører at situasjonen oppleves enda vanskeligere.
Besøk
Besøk på sykehjemmet blir dermed enda viktigere. Selv om det er vanske- lig å snakke for pasienten, så kan pasienten forstå det som blir sagt og klare å formulere seg godt i sine svar.
Ved hjelpemidler som er laget for mennesker som har vansker med å snakke, så kan de ved hjelp av boksta- ver og symboler klare å kommunisere godt når hjelpemidlet omsetter bilder og bokstaver gjennom talesyntese.
Dette er hjelpemidler som finnes i Hjelpemiddeldatabasen og som ikke skal ta lang tid å få for en pasient som ikke selv klarer å finne ord eller å snakke med egen stemme. Besøkende kan med slike hjelpemidler holde en god samtale i gang og være med på
å gi pasienten en verdig hverdag. Kommunen skal ha en mulighet til
å låne ut hjelpemidler for bruk om ikke behovet er varig. Mangler slike hjelpemidler, så kan man kanskje bruke logopedens hjelpemidler til å kommunisere. Det viktigste er uansett at pasienten føler seg sett og forstått, og inkludert i familien som før selv om det er en ny rolle.
Tålmodighet og forståelse
Når pasienten har en hjernesykdom, så inntreffer det ofte hukommelses- problemer. Tålmodighet med en pasient som kanskje ikke har evne til å huske hva en skal si lenge nok til «å vente på tur» eller har glemt noe som ble sagt tidligere, er viktig. For noen kan det i en periode eller restenavlivetværesomomdeharet
«snev av demens», for å si det folkelig. Ingen har godt av å bli påminnet at man har fått høre dette mange ganger før eller at man må vente på tur. Forståelse for at dette er den nye normalen, er viktig for å gi pasienten en verdig tilværelse. Det er ikke greit for en som allerede sliter med eget selvbilde pga. sykdommen og dens følger, å få stadige påminnelser om at man ikke fungerer i sosiale sammen- henger. Det kan føre til mer isolasjon og med det en dårligere medisinsk prognose. Håp og optimisme for et godt liv videre er viktigst. Det er kun de tingene som du selv kan gjøre noe med som bør få din oppmerksomhet. Sykdommen har du som nærstående ingen innflytelse over. Du eier selv
ditt reaksjonsmønster. Velg å være tålmodig og forståelsesfull. Vær glad i og glad for at pasienten er der, fortsatt.
Og du, dette gjelder ikke bare om din mor eller far har blitt utsatt for en voldsom hjernesykdom, det gjelder søsken, venner og kolleger. Alle savner den tidligere relasjonen, men livet har spilt oss et puss og sørget for at vi må justereossmotennyvirkelighet. ◗
HJERNE DET " 4/2023 13