Page 20 - Hjerne Det! 4/2024

MIN HISTORIE
Marte Gulliksen | – Det å drive med er godt for psyken også for oss med
I MARTE GULLIKSEN I professor, forsker og rammet av hjernesvust
Det å få en diagnose med en hjernesvulst er tøft for vår mentale helse. Vi hjernesvulstbegavede håndterer dette så godt vi kan.
Marte Gulliksen
Vi får råd om terapi, mentale teknikker, turer i skogen, mindfulness og mye mer. Men
når fikk du sist råd om å ta liten stund i sofaen med hekletøyet, fikse det slarkete dørhåndtaket eller spikke en seljefløyte med barnebarnet?
Jeg har publisert en vitenskapelig artikkel om hvordan det å drive med håndverk bidro til psykofysisk velvære for meg da jeg ble diagnostisert med hjernesvulst, glioblastom, i 2018.
Her er kortversjonen av hva jeg
fant ut1.
Min historie
En lørdag rett før jul 2017 ble jeg plutselig voldsomt svimmel, mistet kontrollen på plasseringen av høyre arm og vannet vinduskarmen og sofaen i stedet for plantene. Nyttårs- aften begynte jeg et nytt prosjekt på treverkstedet. Jeg er professor på Universitetet i Sørøst-Norge og forsker på treskjæring og læring. Svimmelhetsanfallene fortsatte. Januar 2018 ble jeg mer og mer forvirret og skjønte ikke hvor jeg skulle skjære i treet. MR-bilder ble tatt og det viste seg at en hjernesvulst lå akkurat midt i et område som vi vet
1 Gulliksen, M.S. (2023) «What I learned by doing craft when I got terminal cancer – On woodcarving and psychophysical wellbeing from an insider perspective», FormAkademisk 16(4) https://journals.oslomet.no/ index.php/formakademisk/article/view/5378
er viktig for romforståelse, en viktig evne for å drive treskjæring. Jeg fort- satte allikevel treskjæringen gjennom hele behandlingen og koblet på forskerblikket mitt og dokumenterte hva jeg opplevde, siden dette var rele- vant for jobben min som professor2.
Jeg har lurt på hvorfor jeg insister- te på å fortsette med treskjæringen når det var så vanskelig. Jeg har derfor dermed analysert dokumentasjonen jeg hadde fra da jeg ble syk, satt meg inn i forskning om håndverk og psykofysisk velvære, og jeg kan oppsummere hva jeg fant i tre overskrifter.
Fokusert oppmerksomhet
Som nydiagnostisert i møte med syke- hus og behandling tok usikkerheter og frykt oppmerksomheten. Tankene mine flakset rundt som ville skjærer
i hodet og ga meg aldri fred. Treskjæringen krevde intenst fokus
på det skarpe treskjærerjernet, vekst- retningen til trebiten og hvordan
de små flisene jeg skar bort endret for- men. De timene jeg arbeidet, var det ikke rom for andre tanker og jeg hadde fokus og kontroll.
2 Resultater fra denne forskningen er publisert her: «There and Back again – a carvers tale» https://
intellectdiscover.com/content/journals/10.1386/ crre_00043_1. Mer om min historie er publisert i bladet Min Hjernehelse https://www.hjerneradet.no/ minhjernehelse-mestring-2-2-3/
Det å ha noe fysisk materiale i hendene
Når jeg jobbet med treet ble sanselige opplevelser viktige: hvordan fingrene bøyde seg rundt kniven, hvordan det varme, tørre, trematerialet føltes under fingertuppene, inn synsinn- trykk ble avgrenset til akkurat denne lille trebiten. Vi kaller dette gjerne for «jording» som retter fokus mot kroppen og materialet. Dette ga meg pause fra sorte tanker og en følelse
av nærhet til den lille trebiten min. Vi var sammen om dette, jeg var ikke
alene.
Det å gjøre noe ferdig
Emnene jeg arbeidet med hadde blitt utsatt for et svartsoppangrep da jeg ble lagt inn på sykehuset. Jeg kommenterte metaforisk for
20 HJERNE DET : 4/2023