Page 22 - Hjerne Det! 4/2024

Emma Othilie Vikestad Fosdahl ble intervjuet av Sandefjords Blad og artikkelen ble publisert i avisen
4. juli 2023. Hjerne Det! har fått tillatelse til å offentliggjøre denne.
– Det hjelper ikke å deppe
I LINDA NILSEN I journalist i Sandefjords Blad
Kreften til Emma Othilie (28) vil trolig komme tilbake. Men ingen vet når .
Hun trodde hodepinen og trett- heten skyldtes skolependlingen. Men det var derimot noe langt
verre som plaget Emma Othelie Vikestad Fosdahl (28).
–Tenkatjegfikkdettil–deter helt uvirkelig! Endelig kan livet mitt, som har vært på vent i mange år, starte!
Sandefjord-kvinnen, som smiler bredt, sikter til at hun nylig var ferdig som student. Hun er i mål med sin bachelor, som hun tok over fire år.
Nå kan hun titulere seg som sykepleier. Hun kan knapt tro det er sant.
– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle klare det. Men jeg motbeviste alle. Inkludert meg selv, sier hun småstolt.
Mette Vikestad (58), Emmas mor, legger ikke skjul på at hun er mektig imponert.
– Det er helt fantastisk at hun har klart det! Ja, det er helt magisk. Jeg har sett hvor mye og hardt hun har jobbet for dette i mange år. Hun har vist så mye styrke i den tøffe tiden. At hun nå er sykepleier gjør meg veldig, veldig stolt, forteller moren.
Å bli sykepleier er noe Emma har drømt om i årevis. Den drømmen har også holdt henne oppe i flere år. Ja, den har vært en motivasjon, en slags gulrot, på de tøffe dagene. De har det vært mange av. For det var ikke gitt at hun skulle komme i mål med utdan- ningen.
Sliter med senskader
28-åringen, som utad ser helt frisk ut, har nemlig kjempet som en helt for å få det til.
Hun har mange tøffe år bak seg, med både kreftsykdom, operasjoner og stråling.
Og ikke minst, senskader. Hun sliter med både fatigue, dårlig kort- tidshukommelse, søvnproblemer og konsentrasjonsvansker.
– Jeg kjemper en kamp hver dag, og kunne ha blitt ufør for flere år siden. Men det har aldri vært noe alternativ. Nei, jeg vil jobbe og gjøre en forskjell. Jeg vil bli en trygghetsperson for andre.
Om hun vil klare å jobbe fulltid i framtiden, vet hun ikke. Men hun er villig til å prøve. Første steg på veien dit er sommerjobben hun nå er i gang med.
– I sommer jobber jeg 80 prosent på ØNH, urologi- og karkirurgisk post på Sykehuset i Vestfold i
Tønsberg. Jeg har fått lagt opp turnusen så jeg slipper nattarbeid. For
det hadde jeg ikke klart med tanke på alt jeg sliter med.
Hun har for øvrig funnet egne metoder og måter for å huske ting.
– Det gjør ting ekstra slitsomt, for jeg må «jobbe» dobbelt så hardt for å huske all informasjon og alt som blir sagt. Sånn sett kommer fridagene godt med.
– Til tider er jeg så sliten at jeg på fridager ikke orker å stå opp av senga, eller kun blir liggende på sofaen hele dagen. Men hun klager ikke. Nei, humøret er det ingenting i veien med, og både smilet og latteren henger løst.
– Det hjelper ikke å være sint og bitter. Nei, jeg vil heller være positiv. Jeg gleder meg over at jeg lever og klarer meg, sier hun, og legger til:
– Det høres kanskje litt klisjé ut, men etter at jeg ble syk setter jeg mer pris på livet. Jeg bryr meg ikke om bagateller, og bruker ikke unødig tid og energi på ting jeg ikke kan styre. Livet er for kort til det.
22 HJERNE DET : 4/2023
FOTO: LINDA NILSEN