Page 23 - Hjerne Det! 4/2024

Emma og moren Mette er både bestevenner og støttespillere for hverandre.
Mens Emma er diagnostisert med hjernesvulst, er moren diagnostisert med uhelbrede- lig eggstokkreft. – Til høsten skal vi begge være med som fightere i Kreftforeningens Stafett for livet i Sandefjord, forteller Mette. FOTO: PRIVAT
– Jeg gikk på videregående i Larvik, og tenkte at jeg var sliten på grunn av pendlingen mellom Sandefjord og Larvik, sier Emma, som den gangen gikk andre året på Thor Heyerdahl videregående skole.
Den høsten får hun flere infek- sjoner. Antibiotika gjør henne litt bedre, men hun føler seg ikke helt bra. Så hun bestemmer seg for å søke seg til Sandefjord videregående skole (SVGS) neste skoleår.
Ungjenta tror fortsatt at det
er pendlingen som tærer på kroppen hennes. Så blir 2012 til 2013.
Etter hvert smelter snøen, og vinter blir til vår. Emma er blitt 18 år, og nå nærmer skoleåret seg slutten. Hun gleder seg til sommerferien, som blant annet skal tilbringes hos faren i Nord-Norge.
– En dag fikk jeg plutselig et akutt hodepineanfall. Jeg hadde kraftig hode- pine, og var også kvalm og litt fjern. Men det gikk gradvis over, så jeg tenkte ikke så mye mer over det.
Trodde det var psykisk
Ukene går, og i midten av juni setter Emma seg på toget til Nord-Norge sammen med broren, Knut Amund. Den turen vil hun aldri glemme.
– Jeg kastet opp under hele togtu- ren. Da søskenparet kommer fram i nord, bærer det rett på legevakten. CRP-verdien er imidlertid ikke høy, og legene finner ikke ut noe spesielt. Så hun sendes «hjem» til faren.
– Flere i familien min, inkludert meg selv, tenkte at det sikkert var noe psykisk, opplyser 28-åringen.
Hun er i Nord-Norge i to uker, og er jevnt dårlig hele tiden der.
Så når hun og broren skal hjem til Sandefjord igjen, dropper de toget. De tar fly, ettersom hun
ikke er i god nok form til en lang togreise.
– Jeg husker at det sprengte i hodet og øynene på vei ned til
flyplassen på Torp. Det var så vondt, minnes hun.
Så går ukene. Emma er litt småuvel hele sommeren, men hun prøver å overse
det.
– Å være dårlig var '
blitt normalen for meg.
Akutt hodepineanfall
Emma bobler nærmest over av livsglede. 28-åringen priser seg lykkelig over at hun lever. Men hva er det som gjør at hun setter så enormt stor pris på livet? Hva er det som gjør at hun tar fatt på hver dag med takknemlighet og glede?
Vi må spole mange år tilbake i tid for å komme til bunns i det. Og det
I årenes løp med sykdom har Emma fått mye god støtte fra familie, venner, NAV og helsevesenet. – Jeg er heldig som har så mange gode mennesker rundt
meg. Det gjør meg ekstra motivert til å jobbe.
For jeg vil så gjerne
gi noe tilbake.
Så får tiden vise hvor mye jeg klarer å jobbe. Litt er uansett bedre enn ingenting, sier den nyutdannede sykepleieren
fra Sandefjord,
om i 2013 ble diagnosti-
sert med
atypisk
nevro-
cytom i
hjernen.
FOTO: LINDA NILSEN
hele starter i barndommen. Som liten får hun veldig vondt i hodet når hun er på flyreiser. Men det er ikke noe hun tenker nevneverdig over.
Så går årene. Høsten i 2012
merker den 17 år gamle jenta
at noe ikke stemmer.
Hun føler seg konstant sliten,
og hodepinen kom- mer og
går.
HJERNE DET " 4/2023 23
NI
VRET UJ