Page 11 - Hjerne Det! 4/2025

– To ganger i uka jobber jeg i
vaskeriet på Tangent, og to ganger
i uka jobber jeg som servicevert på
Nygårdsvollen bofellesskap, forklarer
han.
Gjennom jobben på Tangent har
han også funnet nye venner, som han
tilbringer mye tid sammen med, både
i og utenfor arbeidstid.
– Det er en ting jeg tenker på veldig
ofte: At hvis jeg ikke hadde blitt syk,
så hadde jeg heller ikke begynt å
jobbe på Tangent, og jeg hadde heller
ikke fått de gode vennene derfra.
– Jeg skulle på én måte helst ønske
at jeg ikke hadde vært på Tangent, og
heller kunne vært ute i en ordinær
jobb. Samtidig er jeg glad for at jeg i
det hele tatt kan jobbe, forteller han.
Bedriftene Kristoffer jobber hos
har vært villige til å tilrettelegge for
ham, derfor har han i dag mulighet til
å bidra i arbeidslivet., Det gir ham
både glede og mestringsfølelse.
– Og jeg trives så godt begge
stedene. Jeg håper at jeg kan fortsette
å jobbe både på Tangent og Nygårds-
vollen i årene som kommer. Jeg var litt
spent på hvordan det skulle bli å være
på to ulike arbeidsplasser, men jeg
synes det går overraskende bra så
langt, forteller han.
Løper for å minnes de vi har mistet
Denne helgen deltok Kristoffer i
Kreftforeningens Stafett for livet i
Badeparken. Sammen med rundt
1000 andre deltakere løp han for de
som daglig lever med kreft, de som
har blitt friske, og de som ikke er
blant oss lenger.
For kreftsaken er viktig for
Kristoffer. Så viktig at han villig
deler sin historie i offentligheten.
Han har tidligere vært aktiv i Barne-
kreftforeningen, nå er han aktiv i
Sandefjord Kreftforening Ung, og
han svarer villig og gjerne på spørsmål
om sykdommen, behandlingen og
senskadene han har med seg.
– Og Stafett for livet er et veldig
viktig arrangement, som betyr mye
for meg, sier Kristoffer.
Gjennom årene har han løpt for
Barnekreftforeningen og Sandefjord
Kreftorening Ung.
– Hver gang tenker jeg på bestemor
og bestefar, og jeg lager lysposer for
å minnes dem under lysseremonien.
Etter et hardt løp erkjenner
Kristoffer at han pleier å være sliten
de neste dagene:
– Men de som er under behandling
står i kreften hele tiden, da kan laget
klare et døgn. Symbolet med stafetten
er at kreftpasienter trenger å ha noen
på banen hele tiden, både for hjelp og
støtte.
på armen til Kristoffer. Kreftsløyfa i
sort, med teksten «Fuck Cancer» over.
Det er et sterkt symbol, som
rommer mye for Kristoffer:
– Jeg er egentlig ingen tatoverings-
fyr, men denne tok jeg for tre år siden.
Det var noe jeg hadde tenkt på en
stund, for den er både for meg, men
også for bestemor og bestefar.
– Fuck cancer er et sterkt uttrykk,
men det føles riktig fordi bestemor og
bestefar ikke overlevde kreften, og
fordi jeg har de utfordringene jeg har i
dag.
P
A
S
I
E
N
T
B
E
R
E
T
N
I
N
G
– Da er jeg nesten på gråten
Kristoffer får ofte høre at historien
hans er inspirerende for andre
mennesker:
– Jeg er vanligvis ikke typen til å
vise så mye følelser, men akkurat da
kjenner jeg at jeg nesten er på gråten.
– Jeg gjør det som jeg gjør, men jeg
tenker jo ikke på at jeg inspirerer
andre.
Laila skyter inn:
– Kristoffer er helten min. Jeg
skjønner ikke hvor han får alt fra, for
vi er ikke slik i det hele tatt, men jeg er
utrolig stolt over hvem han har blitt,
konkluderer hun.
◗
◗
Tatoveringen – Fuck Cancer
Minnet om sykdommen, og minnet
om bestemor og bestefar er foreviget
Mamma Laila og Pappa Tom Rune
Orerød minnes godt tiden når Kristoffer
var syk. De er stolte over alt sønnen
har oppnådd. FOTO: SIMEN TRANDEM
'
HJERNE DET " 4/2025 11 11