Page 19 - Hjerne Det! 4/2025

strategi
slutt?
kanskje si. Det er lite tall å finne
om utbredelsen av pakkeforløp
hjem, og kanskje skyldes dette at
det som er aktiviteter i målepunkt 1
i sykehusene ikke blir registrert,
da det gjøres som en del av annen
dialog med pasienten. Det er heller
ikke noe offisiell statistikk fra kom-
munene når det gjelder målepunkt 2
og 3, som skal komme etter henholds-
vis tre til fire og tolv og atten måneder.
Samhandlingspunkt 1 skal også være
kartleggingen av pasientens behov,
og funnene i denne skal deles med
kommunen slik at de er klar for å
ivareta oppfølging av pasienten når
denne skrives ut fra sykehuset.
Som hjernesvulstpasient er det
altså mulig å ha store behov for
oppfølging og rehabilitering, men
siden man ikke er omfattet av
kreftbegrepet kan man fort gå under
radaren. Det er derfor vi mener at alle
hjernesvulstpasienter skal omfattes av
et helhetlig pakkeforløp som er basert
på pakkeforløp for hjerneslag sitt
mønster for vurderinger av behov/
nytte av rehabilitering. Der er det
også lagt inn fornyede vurderinger av
rehabilitering eller annen oppfølging.
Hjernesvulster og konsekvensen av
behandlingen vil svært ofte være et
kronisk tap av funksjon, som må
vurderes for rehabilitering for å legge
til rette for best mulig livskvalitet og
egen evne til å gjennomføre dagligli-
vets aktiviteter. Uansett om det er
den ene eller den andre diagnosen
som ligger til grunn for sykdom og
seneffekter, er det slik at livet skal
leves best mulig og lengst mulig i
den enkeltes bostedskommune.
Kreftstrategi 2025–2035
Kreftstrategien ble lansert i vår, og
Partnerskap mot kreft under ledelse
av Helsedirektoratet i ferd med å se
på hvordan man best kan måle og
evaluere måloppnåelsen av strategiens
mange mål. Sammen med Kreftfore-
ningen, KS, helseforetak, Ung kreft
og saksbehandlere fra Helsedirektora-
tet sitter Hjernesvulstforeningen,
representert ved undertegnede, og
jobber for å finne frem til best mulig
oppfølging i praksis av kreftstrategi-
ens mange mål i perioden. Kanskje
klarer vi å finne noen «lavthengende
frukter» som kan plukkes allerede
tidlig i tiårsperioden. Strategien vil
prege arbeidet i mange år fremover, og
vi er kanskje mest skuffet over at det
er lite å finne i regjeringens budsjett-
forslag for 2026 som minner om
ambisjonene for kreftområdet, og vi
skal fortsatt vente på utredningene
som er bestilt for å se hvordan våre
rettigheter og helsetjenestene skal
være i fremtiden.
Mens vi jobber med kreftstrategien
og ser frem til resultatene der, venter
vi fortsatt i skrivende stund på den
ILLUSTRASJONSFOTO: MORTEN HERNÆS / KI – ADOBE FIREFLY
nye hjernehelsestrategien. Den ligger
etter det vi vet fortsatt hos Vestre, og
er kanskje nå snart klar til å lanseres.
Oppdatert diabetesplan som erstatter
den forrige fra 2017-2021 ble lansert
fredag 14. desember. Hjernehelsestra-
tegien er kanskje den neste som ligger
i løypen? Den vil uansett bli viktig for
oss i hjernesvulstmiljøet, og vi ser
frem til at den lanseres og om det
ligger noe av det som vi spilte inn
under arbeidet med revideringen.
Ryktet vil ha det til at den også blir en
tiårsstrategi, som kreftstrategien. For
oss som har til felles at tid er det som
pasientene har minst av, er det alltid
en viss grad av utålmodighet og ønske
om at mål skal nås raskere. Setter
man opp tiårsmål er det også lettere å
skyve på nødvendige prioriteringer for
å nå disse målene, helt mot slutten av
perioden. Vi trenger sårt fremskritt og
bedre tjenester. Det å få viftet med
fine formuleringer foran nesen på oss,
bidrar bare til mer frustrasjon når det
år etter år bare viser seg å være
festtaler og visjoner som ikke haster
med å sette ut i live.
◗
◗
HJERNE DET " 4/2025 19 19
T
E
M
A
I
N
N