Page 25 - Hjerne Det! 4/2025

Min hjernesak
Da den yngste sønnen vår fikk påvist
hjernesvulst i 2013, stoppet verden
opp. Alt jeg tidligere tok for gitt – pla-
ner, hverdagsstress og fremtidsdrøm-
mer – ble byttet ut med behandling,
venting, redsel, men også håp. Vi som
familie lærte fort at vi ikke kunne
kontrollere alt. Det vi derimot kunne
gjøre, var å være til stede her og nå.
Gjennom tøffe år med operasjoner,
behandling, sykehusdøgn og usikker-
het har vi funnet en ny måte å leve
på. Jeg setter større pris på de små
øyeblikkene – latter rundt middags-
bordet, gode menneskemøter,
en løpetur i frisk luft.
En hjernesak som står meg nær,
er å skape et nettverk for foreldre til
barn rammet av hjernesvulst – et sted
der man kan dele fortvilelse, håp og
erfaringer, og finne styrke sammen til
å være sterke for det viktigste vi har:
barna våre.
Vi står ikke stille. Tiden og forsk-
ningen jobber for oss. Hver ny studie,
hver forbedret behandlingsmetode,
gir håp om en bedre fremtid – for
vår sønn og for alle som rammes av
hjernesvulst. Derfor er forskning på
hjernesvulst en hjernesak for oss, og
noe som må få høyere prioritet.
I Hjernesvulstforeningen har
jeg møtt andre som forstår. Sammen
finner vi styrke, håp – og troen på
at fremtiden kan bli lysere.
Hilsen
Susanne Maraz Roteigen
HJERNE DET " 4/2025 25 25