Page 36 - Grønn Kunnskap 2020

Biokull til gjødsling og karbonfangst i skog
Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke nytten av å tilføre biokull til skog. Den nye metoden kan gi mer vekst og økt karbonfangst i norske skoger.
Biokull lages gjennom pyrolyse, det vil si forbrenning ved høy temperatur uten tilførsel av oksygen. Ulike typer biomasse, slik som treflis eller halm, forbren- nes, og resultatet ligner grillkull. Biokull er mot- standsdyktig mot nedbrytning. Det kan benyttes som jordforbedringsmiddel og til økt karbonlagring i jord, men også som gjødsel – om det anrikes med nitrogen.
Mens det norske jordbruksarealet er på rundt 11 millioner dekar, det vil si omtrent tre prosent av landarealet, dekker skogen i Norge over 120 millio- ner dekar, det vil si 37 prosent av landarealet. Skog spiller dessuten en svært viktig rolle i Norges klimagassregnskap, og det er her biokullet kommer inn.
Ulike metoder for langsiktig karbonfangst og lagring i jord og skog, såkalt Bio-CCS («Carbon Capture and Storage»), er helt essensielt i kampen for å stabili-
sere, og aller helst redusere, utslippene av CO2. For å nå målene i Paris-avtalen om maks 1,5-2 graders oppvarming av temperaturen på kloden de neste
80 årene er det nemlig helt nødvendig å ta i bruk trærs fotosyntese og skogsjordas fabelaktige evne til å fange og lagre CO2.
Studier har vist at biokull kan øke veksten hos jordbruksvekster med 10-25 prosent. I potteforsøk med trær har vekstøkningen i snitt vært på over 40 prosent. Gjennom det fireårige forskningsprosjektet FORBIOCHAR skal effekten av vanlig skogsgjødsel sammenlignes med biokull, og biokull anriket med gjødsel.
– I teorien kan nitrogen-anriket biokull gi en trippel effekt, med økt vekst, økt karbonlagring og mindre avrenning, forteller NIBIO-forsker Kjersti Holt Hanssen.
Foto: Kjersti Holt Hanssen
Formål: Samarbeid:
Finansiering: Kontakt:
I flere år har NIBIOs forskere utviklet metoder for bruk av biokull i jordbruket. Gjennom det nye forskningsprosjektet FORBIOCHAR skal biokull også testes ut i skogbruket.
Norges skogeierforbund, Norskog, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, gjødselprodusenten Yara samt det norske selskapet Standard Bio
Norges forskningsråd
Forsker Kjersti Holt Hanssen. E-post: kjersti.hanssen@nibio.no, mobil: 996 44 123. Divisjon for Skog og utmark
34