Page 26 - Grønn Kunnskap 2024

Foto: Erik Joner
Urbant landbruk for beredskap og folkehelse
Stadig færre av oss har praktisk kunnskap om hvordan maten vi spiser blir produsert.
Gjennom urbant landbruk kan flere bidra til mer lokal matproduksjon og egen helse.
Studier har vist at vi mennesker har behov for å ha
elementer av natur tett innpå oss. Mange har også
sterkt behov for å rote i jord og dyrke noe de kan
spise selv.
I dag bor over 80 prosent av Norges befolkning
i byer og tettsteder. Samtidig har over 70 prosent av
grøntområdene forsvunnet fra de samme byene og
tettstedene siden 1950-tallet. Det betyr at vi får en
økende avstand til naturen, jorda og matproduksjonen.
Men å bo i by trenger ikke være ensbetydende med
asfalt og eksos. Stadig flere kommuner jobber nå
aktivt med å prioritere arealer til grøntområder og
summende insekter. I 2024 publiserte NIBIO en
­ veileder for urbant landbruk med tips til kommuner
som er helt i startfasen.
– I tillegg er det avgjørende med ildsjeler som har
interesse og motivasjon til å drive arbeidet i praksis.
Mange parsellhager, kolonihager og andelslandbruk
har lange ventelister med folk som ønsker plass. Det
betyr at det er et stort potensial for å utvide tilbudet.
I tillegg ligger det spennende muligheter i alternative
former for urbant landbruk. I den tyske byen
­ Andernach, har de laget en såkalt «spiselig by». Her
har de plantet spiselige planter, frukt- og bærbusker
og grønnsaker i byens grøntområder. Frivillige
­ skjøtter grøntområdene og alle byens innbyggere kan
høste fritt.
– Å dyrke fram gode råvarer kan gi en stolthet over
at man har bidratt til noe som kommer samfunnet til
gode. I tillegg har det en verdi å drive med noe
meningsfylt – en verdi som ikke kan veies i kroner og
ører, sier Sæbø.
– Det viktigste er at kommunene tilbyr god tilrettelegging
og egnede arealer for urbant landbruk. Og
det må tilbys veiledning for organisering og dyrking
i praksis, sier seniorforsker Arne Sæbø.
Formål: Bedre tilrettelegging for urbant landbruk i norske kommuner. Nytteverdiene kan være svært store,
ikke minst om en tar med folkehelse, sosial integrering og beredskap.
Samarbeid Landbruks- og matdepartementet, Miljødirektoratet og kommuner
Finansiering: Landbruks- og matdepartementet (Kunnskapsutviklingsmidler)
Kontakt: Seniorforsker Arne Sæbø, Divisjon for matproduksjon og samfunn.
E-post: arne.sabo@nibio.no | Telefon: 404 74 349
24